Haltende inkludering av unge minoriteter i organisasjonslivet

0Shares

Rapporten er skrevet på oppdrag av Barne- og Ungdomsrådet i Oslo (BURO). Hoveddelen av det empiriske grunnlaget for undersøkelsen består av to spørreundersøkelser, en blant representanter for barne- og ungdomsorganisasjoner som er medlemmer i BURO, og en blant trenere og lagledere for fotballag for barn og unge i Oslo fotballkrets. Mest oppmerksomhet har blitt viet den delen av undersøkelsen som dreier seg om de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene.

I innledningen legger forskerne vekt på at de studerte organisasjonene er viktige for sosialiseringen.

– Vellykket integrering handler om å inkluderes på arenaer for deltakelse og sosialt fellesskap. For barn og ungdom handler dette, foruten om skolesituasjonen, blant annet om deltakelse i fritidsklubber, hobbyforeninger, politiske ungdomsorganisasjoner eller idrettslag. Deltakelse i slike organiserte fritidsaktiviteter kan tilby sosial tilhørighet, felleskapsfølelse og positive opplevelser i en avgjørende livsfase der identitet og nettverk formes. Organisasjonene er dessuten bærere av sentrale humanistiske verdier og omtales ofte som ‘skoler i demokrati’.

Forskerne vektlegger at ungdom med ikke-vestlig bakgrunn generelt deltar i organiserte fritidsaktiviteter i mindre grad enn etnisk norske. De viser hvordan tallet på innvandrerorganisasjoner har gått noe opp de siste årene, men at disse samtidig ofte er kulturorganisasjoner basert på etnisk tilhørighet.

Rapporten peker også på de tvetydige sidene ved idrett som integrering.

– Idretten har ikke bare potensial for å skape samhold og fellesskap, men kan også bidra til å reprodusere og skape konflikter. Flerkulturelle lag vil stadig komme opp i situasjoner der man på ulike måter må håndtere forskjellighet. Idretten har også en del spesielle utfordringer fordi den er så avhengig av foreldredeltakelse og dugnadsinnsats. Dette kan by på problemer når mange foreldre er ukjent med norsk dugnadskultur og ikke har den språklige kompetansen som skal til for å delta, skriver forskerne.

Et funn i undersøkelsen er at det er nødvendig å jobbe mot rasisme på de studerte arenaene.

– Resultatene fra spørsmålene omkring rasisme og diskriminering viser dessuten at både fotballen og de frivillige organisasjonene bør holde et fokus på antirasistisk og holdningsskapende arbeid innad i lag og organisasjoner, heter det.

Forskerne vektlegger at de fleste organisasjonene er positive til å gjøre en innsats for å inkludere flere medlemmer med minoritetsbakgrunn, men veien fra holdninger til konkrete tiltak kan være lang. Organisasjonene famler litt i blinde, og det er få som faktisk har gjort konkrete ting for å rekruttere ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn. De vanlige rekrutteringskanalene når i liten grad ut til unge minoriteter, og det er i følge forskerne behov for nytenkning i forhold til å finne nye arenaer for rekruttering.

Et avgjørende funn er at de politiske og humanitære ungdomsorganisasjonene er gjennomgående mer positive til inkludering enn de andre, mens organisasjoner for friluftsliv jevnt over er litt mer skeptiske enn andre.

Når det gjelder undersøkelsen om fotballagene, er et stort flertall av de som har svart på undersøkelsen er lagledere/oppmenn (73%). 25 prosent er trenere, og et fåtall har krysset av på kategorien annet (2%). Kun et fåtall av informantene har minoritetsbakgrunn (3%), men noen flere (11%) oppgir at det er andre i lagledelsen som har minoritetsbakgrunn

I konklusjonen deres viser forskerne til at de ulike typene av organisasjoner står overfor de mange av de samme utfordringene i forhold til integrering. Det blir fremhevet at organisasjonslivet speiler samfunnet for øvrig, og at det er for tidlig å si noe om den generelle utviklingen i forhold til rasisme og sosial ekskludering. Forskerne viser at det er få unge med minoritetsbakgrunn som er medlemmer i organisasjonene, men de som er med er tilsynelatende veldig aktive i organisasjonens styrer og ledelse.

Det antydes at dette delvis kan være en bevisst strategi fra de frivillige organisasjonene om å løfte frem minoriteter som et ansikt utad. Det spekuleres også i om hvorvidt en annen årsak til dette kan være at minoritetsungdom møter så mange barrierer i hverdagen at de som kommer med blir ekstra motiverte innenfor organisasjonene.

Forskerne viser også forskjeller mellom organisasjonene hvor faktorer som bydelstilhørighet, kjønn og organisasjonstype tilskrives avgjørende betydning.

– Ser man på organisasjonslivet for barn og unge i Oslo under ett kan man likevel si at de aller færreste har lykkes med å inkludere unge med ikke-vestlig bakgrunn blant sine medlemmer på en måte som gjenspeiler befolkningen i områdene de rekrutterer sine medlemmer. Selv i de organisasjonene som hovedsakelig rekrutterer i de østlige bydelene i Oslo – der andelen barn og unge med minoritetsbakgrunn er høy – har flertallet av organisasjonene meget få medlemmer med ikke-vestlig bakgrunn. I fotballen er det til dels annerledes. Guttelagene som rekrutterer øst i Oslo har mange spillere med etnisk minoritetsbakgrunn, mens jenter med ikke-vestlig bakgrunn er lavere representert, skriver forskerne i konklusjonen.