SV-politiker ut mot ekstremister

0Shares

SVs danske søsterparti SF (Socialistisk Folkeparti) har nærmest stjålet alle overskrifter etter at partileder Villy Søvndal i sin blogg langet ut mot radikale fundamentalister og i særdeleshet gruppen Hibz-ul-Tahir, som han mener har “intet perspektiv og ingen fremtid i landet”.

Her i Norge støtter forsvarspolitikeren Bjørn Jacobsen utspillet, som han kaller for “utmerket”.

 – Vi må finne årsakene til opptøyene og raseriet, men, som Villy Søvndal sier: Hvis noen kommer hit for å få innføre sharia-lover, ja, så har de større muligheter for det i land der slikt er befestet, sier Jacobsen til Klassekampen.

Arven fra historisk religionskritikk
Jacobsen sier at det også er viktig at venstresiden markerer motstand mot samtlige former for religiøs fundamentalisme, enten det er snakk om tankegods som kommer fra utlandet eller er heilnorsk. 

– Vi må hele tiden ta oppgjør med slike, legger han til.

Jacobsen synes det er et paradoks at når asylinstituttet skal redde og beskytte folk fra udemokratiske systemer, så vil noen få som kommer til Norge innføre et slikt system.

Islamsk Råd:  Uheldig og splittende
Utrop har vært i kontakt med leder i Islamsk Råd Norge, Senaid Kobilica. Han reagerer behersket, men bestemt på Søvndals og Jacobsens uttalelser. 

– Vårt standpunkt er at en hver normal person er mot ekstremisme. Rådet synes det er viktig å ha fokus på en konstruktiv dialog. Uttalelser som disse er ganske uheldige og skaper splittelse i samfunnet. Vi må ha en annen måte å gjøre ting på, sier han.

Han mener slike utspill kommer som følge av et helt annet debattklima i Danmark, og grunnlaget ligger i at danskene fra starten av ikke har hatt noen gjennomtenkte strategier for integrering og inkludering.

 – Rådets inntrykk er at vi har mye større åpnhet og høyere nivå av forståelse i Norge enn i Danmark hva gjelder interreligiøs dialog, sier  Kobilica.

Utrop prøvde å få tak i representant Audun Lysbakken og andre sentralt i partiet for hans kommentar vedrørende Jacobsens uttalelse, men uten å lykkes.