Store penger til forskning om innvandrere

Forskere fra syv land skal undersøke hva som fører til at innvandrere blir inkludert eller ekskludert. EU gir 12 millioner kroner til prosjektet ledet av UiO-forsker Katrine Fangen.

Unges opplevelse av inkludering og ekskludering innenfor arbeidsliv, utdanning, venner og nabolag skal undersøkes i sammenheng med de ulike lands velferdsordninger. Fangen understreker det positive i et velferdssamfunn, men tror det også kan ha en negativ effekt når mange innvandrere blir gående på sosialstønad.

Perspektivet er holistisk, forskerne skal studere hvordan individet kan være inkludert på noen arenaer, og ekskludert på andre.

EU ønsker resultater
EU stiller strenge krav til oppfølging og og overføring til det politiske feltet. I de tre årene prosjektet varer ønsker de rapport hvert halvår, med forslag til tiltak. EU vil også ha en situasjonsbeskrivelse av hvert land og sammenlikninger landene imellom.

Fangen trekker fram russerne i Estland som et eksempel på at inkludering og ekskludering ikke er statiske fenomener, men endres over tid. Hele 30 prosent av befolkningen i Estland er etniske russere. De er identiske med de som tidligere hadde makten i landet, mens de i dagens samfunn spiller en mindre viktig rolle, på grunn av de endrete politiske forholdene etter jernteppets fall.

Da Utrop tar kontakt med en travel Katrine Fangen forteller hun at midlene fra EU går til gjennomføring av prosjektet i form av lønn og reiser til forskerne.

– For å få godkjent forskningen må man levere en detaljert prosjektsøknad. Vi har ikke satt av noe særlig til driftsmidler, i stedet prioriterte vi å få med mange land som partnere i prosjektet, slik at vi både kan sammenligne nord-sør- og øst-vest-aksen i Europa, sier hun.

I en tid med arbeidsledighet vil opprinnelig befolkning foretrekkes fremfor arbeidsinnvandrerne. Er ikke dette trekk som dominerer over hele verden?
For det første er det ikke høy arbeidsledighet i Norge, tvert imot. Dessuten har vi svært lite arbeidsinnvandring. Innvandringspolitikk, grad av arbeidsledighet, velferdsordninger m.m. kommer svært ulikt til uttrykk i ulike europeiske land. Det er store forskjeller i de syv landene som er representert i prosjektet, nemlig Norge, Sverige, Storbritannia, Estland, Frankrike, Italia og Spania, sier Fangen.

Hvordan kan det oppnås rettferdighet og likestilthet på arbeidsmarkedet?
– Det er et svært komplisert spørsmål som det er vanskelig å svare på med få ord. Det dreier seg blant annet om fordommer hos arbeidsgiverne, noe som er vanskelig å endre gjennom politiske tiltak. Det er vanskelig å påvise forekomst av diskriminering på bakgrunn av etnisitet eller hudfarge.

Vil analyser fra prosjektet ditt om somaliere i Norge kunne videreføres til EUMARGINS- prosjektet?
– Prosjektet om somaliere i Norge, som jeg har publisert i boken Identitet og praksis er basert på livshistorieintervjuer. I intervjuene med somaliere kom det frem mange ulike erfaringer med inkludering og ekskludering, derfor vil både dette intervjumaterialet og mine tidligere analyser av det være relevante også for EUMARGINS, og jeg kan dels bygge videre på noe av det.

Katrine Fangen er postdoktor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Hun er seniorforsker med kompetanse på etnisitet, og koordinator for EU- prosjektet EUMARGINS.