Ser seg nødt til å bryte loven

Harøy skole får for lite i tilskudd til å kunne ha et forsvarlig tilbud til et stadig større andel fremmedspråklige. Det forteller enhetsleder Eva Kristin Fjørtoft til Romsdals budstikke.

15 prosent av elevene ved Harøy skole i Sandøy kommune er fremmedspråklige. Skolen har imidlertid verken ressurser eller kompetanse til å ta seg av dem, skriver Romsdals Budstikke.

– Vi må intensivere norskopplæringa, men det er vanskelig uten nye ressurser. Siden vi ikke er tilført ekstra ressurser, blir det tilsvarende mindre av annen undervisning, sier enhetsleder Eva Kristin Fjørtoft. Hun har ansvaret for administrasjon og drift av undervisningstjenestene i kommunen.

Store utfordringer
Ved skoleårets slutt er det 24 elever fra ni nasjoner som er første generasjon innvandrere ved Harøy skole. Totalt er det 163 elever og vel 17 lærerårsverk ved skolen, administrasjonen inkludert. Elevene er på svært ulikt nivå i norskopplæringen. Enkelte snakker godt norsk, andre sliter. Harøy mangler kompetanse også til morsmålsundervisning.

– Vi kan ikke tilby opplæring i morsmål, for vi har ingen som kan gjøre det. Vi har en som underviser i polsk. Men med ni ulike nasjonaliteter så er dette umulig å følge opp, sier hun til rbnett.no.