Fra Peru – får ikke gi morsmelk

0Shares

– Jeg kan ikke skjønne hvorfor Teresa ble nektet å donere morsmelk. Avvisningen får henne til å føle at melken hennes ikke er «god nok». Sykehusene går ofte ut i mediene og sier at de har behov for morsmelkdonorer. Jeg mener at denne saken er et viktig eksempel på at mennesker blir diskriminert på bakgrunn av etnisitet, sier Båtstrand til Utrop.

– Det er litt rart og litt sårende å bli avvist, sier Teresa Holmesland til Utrop, som tidligere har vært i mediene i forbindelse med saken. Det var der Båtstrand fikk øynene opp for saken, og klaget avvisningen inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Fordommer

– Jeg lurer på hvorfor en persons fødeland er så relevant. En nordmann som har bodd i et annet land kan gi melk, mens en som har bodd i Norge i 20 år ikke får gi melk på grunn av etnisitet. Slik vi har forstått regelverket rammer dette også de som er adopterte. Jeg mener melken må testes inviduelt, og jeg synes det er synd for hele systemet at kvinner fra enkelte land ikke får inviduell vurdering, sier Båtstrand. Han tror at morsmelkdonornekt fra enkelte land kommer av fordommer.

Barnet i fokus

Helle Milde, som jobber i Barneklinikken ved Haukeland Universitetssykehus, forteller til Utrop at de følger Smittevernloven som gir klare retningslinjer for hvem som kan godkjennes som morsmelkedonor.

– Det som er viktig å få frem er at de strenge kravene til hvem som kan donere morsmelk er der for å beskytte små barn. Barnas beste må gå først.

Strenge regler

– En etnisk norsk person som har vært i utlandet kan gi melk, mens en som har bodd mange år i Norge, som Teresa Holmesland fra Peru, ikke kan gi melk. Hvorfor det?

– Hvis en norsk person drar for eksempel til Peru for en periode kan vedkommende ikke gi melk med en gang. Da har de en karantenetid på seks måneder. I land sør for USA er det mer vanlig med malaria. Morsmelk er ikke som vanlig melk. Hvis et barn skal ha nytte av melken må de få den ubehandlet, siden viktige stoffer blir ødelagt når det blir varmet opp. Hvis melken ikke er bra kan barna få alvorlige infeksjonssykdommer. For å unngå det har vi strenge regler for morsmelkedonering, sier Milde som legger til at halvparten av de som er etnisk norske blir avvist.

Bryter ikke loven

I saken om Teresa Holmesland, som blir nektet å donere melk fordi hun er født i Peru, viser LDO til at de håndhever diskrimineringslovens § 4, som forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn. LDO mener at Haukeland Universitetssykehus viser til formål som anses som saklige, og at sykehuset derfor ikke bryter diskrimineringsloven.