- Id mubarak! - 10.04.2024
- Ny undersøkelse avslører urovekkende trend: Jeg foreslår at vi våkner - 06.04.2024
- Utrop brøt god presseskikk - 21.03.2024
– Hvem som velger å ta høyere utdanning er ikke tilfeldig, og noen grupper er underrepresentert, forteller Tanja Askvik ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet til Forskning.no.
I sin doktoravhandling sammenligner Askvik to grupper med historisk underrepresenterte studenter, barn av innvandrere fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og barn av foreldre som kun har grunnskoleutdanning. Tallene er hentet fra registerdata hos SSB.
Innvandrerbarna velger ofte lengre profesjonsfag som medisin-, odontologi- (tannlegestudier) og apotekfag.
Mens barn av lavt utdannede foreldre oftere velger kortere, mer yrkesrettede fag som sykepleier.
– Etterkommerne av innvandrere er ambisiøse, også de vi vet kommer fra dårlige kår i hjemlandet. De har en driv. Majoriteten av de med lav klassebakgrunn som ikke er barn av innvandrere, er ikke like ambisiøse.
Askvik forteller at det er vanskelig å måle klassebakgrunn blant innvandrere.
– Vi har problemer med å måle utdanning for etterkommernes foreldre, men det vi vet er inntektsnivå og yrke. Målt ut ifra det, ser vi at barn av innvandrere sikter mot fagfelt som vil gi dem helt andre livssjanser enn sine foreldre, forteller Askvik.
Askvik viser til forskning på barn fra India og Pakistan som tar høyere utdanning. Her ble det funnet et sterkere utdanningsdriv blant etterkommere i lavkastene, og at gutter fra høykaster i større grad faller utenfor.
Askvik synes det er interessant å se på kvalitative studier, der forskere har spurt hvorfor barn av innvandrere og lavtudannede, har valgt utdanningen sin.
Barn av innvandrere forteller at ved å flytte, gav foreldrene dem helt andre muligheter for utdanning. Utav respekt for foreldrene, griper de derfor mulighetene. Forskning på jenter med ufaglærte og lavtlønnede mødre avdekker derimot at døtrene forteller at de ikke velger høyere utdanning for å hedre sine mødres liv.
– Begge grupper argumenterer ut ifra respekt og anerkjennelse av foreldres levde liv, men utfallet blir ulikt, avslutter Aksvik.
