Restriktiv bosetting av flyktninger i Oslo

Oslo kommunens manglende vilje til å imøtekomme Statens anmodning om bosetting av flyktninger er resultatet av Fremskrittspartiets innflytelse, boligtilgang på bydelsnivå og sekundærflytting og annen innvandrertilstrømming.

Dette går fram av Zeshan Shakars masteroppgave i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

I følge undersøkelsen har staten liten påvirkningsmuligheter på det kommunale vedtaket.

– De ansvarlige partiene og byrådet vier lite oppmreksomhet til statens mål og hensyn i sin argumentasjon rundt saken. Det finnes dessuten liten statlig kontroll, få klart definerte mål og kommunikasjonen mellom partene knyttes i første rekke til de formelle anmodningene, heter det i følge Shakar.

Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som har ansvaret for bosetting av flyktninger. IMDi har derimot god kommunikasjon og samarbeid med bydelene rundt den fortløpende bosettingen, og gjennomfører også undersøkelser om bosettingsarbeidets status på bydelsnivå. Men fordi IMDi tår uten reel innflytelse på deres organisering av arbeidet kommer man ikke lenger.

– FrP er det eneste partiet som fremstår som direkte motvillig til å motta flyktninger på et ideologisk plan. De som forfekter en assimilerende tilnærming, eller ekskluderende, synes derimot å være mer restriktive. Spesielt FrP tilhører sistnevnte gruppe, i følge undersøkelsen.

Den andre årsaken til at Oslo Kommune tar i mot færre flyktninger er at så mange vil komme uansett, enten som sekundærflyttede eller gjennom familiegjenforening. Boligtilgang er den tredje årsaken til at Oslo Kommune viser mindre vilje til å ta i mot flyktninger.