Starter krisetelefon for minoriteter

Kirkens SOS åpner en egen krisetelefon for etniske minoriteter. På grønt nummer 800 80 887 vil det være frivillige medmennesker som har spesiell kompetanse til å snakke med mennesker om hvordan det er å leve i Norge, og de spesielle utfordringene man møter som minoritet. Telefonen åpnes 8. januar kl 1500.

– Vi vet at mange innvandrere sliter med psykiske plager og

vi vet at de ikke ringer Kirkens SOS. Vi vet også at et likt tilbud ikke nødvendigvis

er et likeverdig tilbud, og vi mener det derfor er helt avgjørende å ha et

tilrettelagt tjeneste for spesielt utsatte grupper, sier generalsekretær Nora

Blaasvær.

Kirkens SOS tror at et lavterskeltilbud om en

samtale, anonymt og betingelsesløst, kan gi hjelp til å mestre vanskelige

følelser og lindre smerte.

– Vi får tilbakemeldinger fra innvandrermiljøer på at en

slik tjeneste er relevant fordi den er anonym, lavterskel og preget av samtale

– i motsetning til terapi. Mange som kommer til Norge mangler et sosialt

netteverk og familie. Familie og venner er ofte viktige som følelsesmessig

avlastning. Noen ganger er det også kulturelle barrierer som gjør det vanskelig

å dele følelser med dem man har rundt seg. – Vi vet, etter 35 år som anonym

krisetelefon, at samtale reduserer ensomhetsfølelse og indre spenninger når

livet er vanskelig. Derfor ønsker vi nå å tilby minoritetsbefolkningen i Norge

en tilrettelagt krisetelefon, sier Blaasvær.

Krisetelefonen vil i starten holde åpent to kvelder i uken, men

vil så gradvis øke åpningstiden. Når telefonen ikke er åpen, kan innringere som

trenger et medmenneske å snakke med, ringe Kirkens SOS sin ordinære

krisetelefon.

Tjenesten er trosnøytral, og innringerne kan velge om de vil

snakke norsk eller engelsk.

Medarbeiderne som besvarer henvendelser på krisetelefonen

for minoriteter får opplæring i interkulturell kommunikasjon, og Kirkens SOS er

ekstra opptatt av at de skal ha kompetanse til å lytte til innringere med vidt

forskjellige historier. – Vi tror at vi vil samle oss erfaringer i dette

arbeidet som vil være viktig også i den ordinære krisetelefonen, sier Blaasvær.

Vi ønsker at personer med innvandrerbakgrunn engasjerer seg som telefonvakter,

siden de selv har erfart hvordan det er å være minoritet i Norge.