Hurra for norske barn

– Mange innvandrergrupper får gjennomsnittlig flere barn enn det norske gjennomsnittet på 1,9. Men dette bidraget til befolkningsveksten blir enten usynliggjort eller beskrevet som et problem, sier forsker Guro Korsnes.
Norske kvinner oppfordres til å få flere barn for å forhindre befolkningskollaps innen de fyller 30 år. Mens innvandrerfamilie med flere barn skaper ”bekymring” for samfunnet.
0Shares
Avatar
Latest posts by Souhaila Bougrine (see all)

Antropolog Guro Korsnes Kristensen skriver om dette paradokset i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning, melder nettsiden Kilden.

Kristensen forteller at hun har studert både forskningstekster, aviser, ukeblader og innvadringsskeptiske nettsteder som honestthinking.no og document.no. Hun finner en markant forskjell i hvordan det skrives og snakkes om barnetall i henholdsvis majoritet og minoriteter.

– Mange innvandrergrupper får gjennomsnittlig flere barn enn det norske gjennomsnittet på 1,9. Men dette bidraget til befolkningsveksten blir enten usynliggjort eller beskrevet som et problem, sier forskeren til Kilden.

Stor trussel
På de innvandringsskeptiske nettstedene framstilles innvandrernes, spesielt muslimenes, fødselstall som en stor trussel, som vil i lengre sikt gjøre etniske nordmenn til en minoritet i Norge.

– Disse aktørene er nokså ekstreme og på noen måter marginaliserte. Men samtidig er nok skremmebildet de tegner opp noe mange kan si seg enige i, sier Kristensen.

At innvandrere får «for mange barn» støttes også opp av forskningstekster hun har gått gjennom, for eksempel fra Statistisk sentralbyrå.

– Innvandrerkvinner fra utenfor Vesten får «mange barn», heter det, men man spesifiserer ikke i forhold til hva og hvem. Ofte framstilles det som ønskelig og positivt at innvandrerkvinnenes fruktbarhetsmønster nærmer seg de etnisk norske kvinnenes. Dette til tross for at gjennomsnittet på 1,9 i mange andre sammenhenger karakteriseres som for lavt, kommenterer Kristensen til Kilden.

Hun presiserer at SSB i mange sammenhenger lykkes med å beskrive et variert bilde av innvandrerbefolkningen. Forskeren forklarer Kilden at iblant kan et for generaliserende språk tas i bruk, som hun mener ekskluderer og marginaliserer minoritetene.