- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Klassekampen har høyest andel kilder med innvandrerbakgrunn,
Stavanger Aftenblad har lavest, i følge en analyse medieovervåkningsbyrået Retriever har gjort.
I 62 prosent av de 284 artiklene som har innvandring eller integrering som hovedtema. Dette betyr at personer med innvandrerbakgrunn i langt større grad enn ellers kommer til orde i saker som angår dem selv som gruppe.
– Mange av de som intervjues i norske medier, opptrer i kraft av sin rolle, for eksempel politikere, bedriftseiere og toppledere. I slike grupper er innvandrere underrepresentert, noe som dermed påvirker representasjonen i mediene, i følge medieanalytikere Vidar Falkenberg, medieanalytiker og Kristina Nilsen i Retriever.
Andre funn:
- I fem prosent av artiklene i datamaterialet er personer med innvandrerbakgrunn enten intervjuet eller omtalt. I over halvparten av disse artiklene framstilles de som «vanlige» borgere i samfunnet. Dette er alt fra politikere som har synspunkter på en sak til bedriftseiere som mener noe om det de jobber med.
- I 19 prosent av artiklene framstilles personer med innvandrerbakgrunn som ofre, mens 15 prosent av artiklene framstiller personer med slik bakgrunn som involvert i kriminell aktivitet (mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt).
- I syv prosent av artiklene blir personer med innvandrerbakgrunn gitt en «ekspert»-rolle. Dette er for eksempel finansanalytikere som uttaler seg om prognoser eller forskere som forteller om sine funn.
- I to prosent av artiklene har personene som intervjues, en «case»-rolle. Det vil si at de uttaler seg om noe som gjelder innvandrere som gruppe, og at de er spurt nettopp fordi de har en slik bakgrunn selv.
