Flest innvandrere i Klassekampen

Hver gang det skjer en katastrofe hvor innvandrere eller asylsøkere er involvert, blir det store oppslag. Mediene får ikke med seg nyansene, og folk sitter som oftest igjen med et feil inntrykk. Inntrykk som blir til fordommer
Blant VG, Aftenposten, Dagbladet, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Nordlys, Dagens Næringsliv og Klassekampen er det Klassekampen som klart skriver mest om innvandrere, kommer det fram i en fersk undersøkelse.
0Shares

Klassekampen har høyest andel kilder med innvandrerbakgrunn,
Stavanger Aftenblad har lavest, i følge en analyse medieovervåkningsbyrået Retriever har gjort.

I 62 prosent av de 284 artiklene som har innvandring eller integrering som hovedtema. Dette betyr at personer med innvandrerbakgrunn i langt større grad enn ellers kommer til orde i saker som angår dem selv som gruppe.

– Mange av de som intervjues i norske medier, opptrer i kraft av sin rolle, for eksempel politikere, bedriftseiere og toppledere. I slike grupper er innvandrere underrepresentert, noe som dermed påvirker representasjonen i mediene, i følge medieanalytikere Vidar Falkenberg, medieanalytiker og Kristina Nilsen i Retriever.

Islam er mest debattert i norske medier
Foto : Illustrasjon: IMDi

Andre funn:

  • I fem prosent av artiklene i datamaterialet er personer med innvandrerbakgrunn enten intervjuet eller omtalt. I over halvparten av disse artiklene framstilles de som «vanlige» borgere i samfunnet. Dette er alt fra politikere som har synspunkter på en sak til bedriftseiere som mener noe om det de jobber med.
  •  I 19 prosent av artiklene framstilles personer med innvandrerbakgrunn som ofre, mens 15 prosent av artiklene framstiller personer med slik bakgrunn som involvert i kriminell aktivitet (mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt).
  • I syv prosent av artiklene blir personer med innvandrerbakgrunn gitt en «ekspert»-rolle. Dette er for eksempel finansanalytikere som uttaler seg om prognoser eller forskere som forteller om sine funn.
  • I to prosent av artiklene har personene som intervjues, en «case»-rolle. Det vil si at de uttaler seg om noe som gjelder innvandrere som gruppe, og at de er spurt nettopp fordi de har en slik bakgrunn selv.