– Fakta er kuren mot ekstremisme

Statssekretær Henriette Westhrin: sameksistens innebærer uenighet og kritikk, men samtidig også vilje til forståelse og til å ta et oppgjør med ekstreme synspunkter både blant majoritet og minoritet.
Foto: Scanpix/bld.no
Henriette Westhrin, statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, hevder siste tids karikaturstrid, moralpolitidebatt og "terrortrusler" viser at uenighet i respektens tegn er en viktig forutsetning for sameksistens.
0Shares

Westhrin viser til at konfliktlinjen i dag går mellom moderate krefter som ønsker å bygge fellesskap og de som ikke ønsker det, snarere enn mellom muslimer og ikke-muslimer.

– Vi så jo at mange muslimer tok sterk avstand fra de ekstreme ytringene til Mohyeldeen, noe vi også så i forbindelse med en annen lignende debatt om “moralpolitiet”. Slik kan vi faktisk se at muslimene ikke fremstår som en ensartet gruppe.

Hva slags konkrete tiltak vil regjeringen gjennomføre for å motvirke økende ekstremisme i Norge?

– Vi legger stor vekt på enkeltmenneskers mulighet til å delta i samfunnet og vil jobbe for at alle får like muligheter til å bidra. Her er det viktig å satse på arbeid, utdanning og utjevning av sosiale forskjeller.

Tosidig: slik som radikale islamske talsmenn, så er også etniske nordmenn pliktet til å motvirke ekstremistene som finnes i egne rekker, hevder forfatter og samfunnsdebattant Elin Brodin.
Foto : Privat

Felles ansvar

Westhrin maner til at både majoritet og minoritet gjensidig respekterer hverandre. Samtidig er det viktig at hver enkelt innser sitt ansvar for å skape et samfunn alle kan være en del av, ifølge henne.

– Vi skal være tydelige på hva vi ikke aksepterer. Her må folk i Norge, muslimer som ikke-muslimer, stå sammen mot ekstreme holdninger. Hver og en har et ansvar for å si tydelig ifra når ytterliggående synspunkter fremmes.

Enkelte har ved denne anledningen og vil sikkert ved annen prøve å slå politisk mynt på en slik konfliktsituasjon. Hvordan vil departementet kommentere dette?

– Først og fremst må vi bli flinkere til å få frem fakta. Økt kunnskap om integrering i befolkningen vil gjøre det vanskeligere å slå politisk mynt på slike situasjoner. Utfordringen går til media og politikere, om å skape et mer sannferdig bilde av integreringen i Norge. Vi skal snakke om det som er vanskelig, men uten å miste proporsjonene, konstaterer Westhrin.

Gjelder også etniske nordmenn

Elin Brodin, forfatter og
oversetter kjent for sin skarpe samfunnskritikk, er også sterkt
interessert i integreringsdebatten. Brodin sier seg enig i stort sett
enig i det Westhrin gir uttrykk for, men samtidig maner hun alle
grupper dette angår, og særlig etniske nordmenn, til å se saken fra
begge sider.

– Holdningsarbeidet hun (Westhrin) snakker om, kan
kun fungere hvis etnisk norske også utøver selvkritikk og blant annet
motvirker egne ekstremistiske krefter, som later til å være et økende
problem. Her er det viktig å legge vekt på felles utfordringer ved
kulturmøtet, og ikke bare være opptatt av atferden til de med
migrantbakgrunn.