Rikets diskriminerende tilstand

 
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) har laget en brosjyren som et ledd i arbeidet med å bekjempe diskriminering. De har hentet eksempler på diskriminering basert på etnisitet, kjønn eller religion. 

Her presenterer vi noen av eksemplene. Brosyren kan lastes ned her: Den kvinnelige arbeidstakeren

Usaklig forskjellsbehandling
I en sak fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) hadde en kvinne søkt på en jobb som vaskehjelp i en kirke. Kvinnen hadde nettopp flyttet til Norge. Kvinnen snakket lite norsk foreløpig. Kirken ville ikke ansette henne fordi hun snakket dårlig norsk. De mente at dette var en god og saklig grunn for å ikke ansette henne. Kvinnen følte seg urettferdig behandlet. Hun mente at hun ikke trengte å snakke godt norsk for å vaske. LDO sa at det ikke var en god og saklig grunn at hun måtte kunne norsk, når hun skulle vaske. Dette var derfor diskriminering.

Direkte diskriminering
Et eksempel på direkte diskriminering er en sak fra Likestillings- og
diskrimineringsombudet (LDO) om en annonse fra et flyselskap.
Flyselskapet ønsket å ansette en kvinne mellom 20-25 år og av norsk
nasjonal opprinnelse. LDO sa at dette var direkte diskriminering fordi annonsen utelukket mange arbeidssøkere. Annonsen utelukket mange søkere fordi det bare var norske kvinner mellom 20-25år som kunne søke. Alle som har nok kvalifikasjoner skal kunne søke på en jobb. Denne type annonser er direkte diskriminering og ulovlig, i følge LDO.

Indirekte diskriminering
En svømmehall satt opp regelen om at det var påbud om å bruke ”vanlig” badetøy. Det vil si badedrakt, badeshorts eller bikini.
Noen kvinner ønsket å bruke mer dekkende badetøy av hensyn til religion. De fikk ikke lov til dette og hadde da ikke mulighet til å bade.
Regelen var lik for alle, men gjorde likevel at disse kvinnene kom dårligere ut fordi de ikke kunne bade. LDO sa at konsekvensen av forbudet var diskriminerende for de muslimske kvinnene. Dette var derfor indirekte diskriminering.

Diskriminering i arbeidslivet
En muslimsk kvinne ønsket å dra på pilgrimsreise (hajj). Hun jobbet på SFO og fikk ikke ta tre ukers ferie til å reise. SFO mente at hensynet til barna tilsa at hun ikke kunne være borte så lenge. Hun klaget til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). LDO sa at dette var indirekte diskriminering fordi kvinnen ikke fikk en individuell vurdering av om hun kunne ta fri. Hun ble derfor behandlet dårligere enn andre fordi hun var religiøs. SFO hadde ikke saklig grunn til å nekte henne ferie.

Diskriminering ved jobbintervju
Det opplevde en kvinne da hun søkte på jobb på Universitet i Oslo. I Intervjuet ble kvinnen spurt om hvilken religion hun tilhørte. Da kvinnen svarte at hun var muslim, spurte intervjueren om hvilke matvaner hun hadde. Kvinnen mistet selvtilliten under intervjuet og følte i etterkant at hun var blitt diskriminert. Hun søkte juridisk hjelp og det ble uttalt at hun hadde blitt diskriminert.

Klesdrakt på jobben

En muslimsk kvinne jobbet i en butikk på et kjøpesenter. Hun brukte hijab når hun jobbet. Sjefen hennes fikk klager fra andre butikker på senteret. Sjefen sa derfor til kvinnen at hvis hun ønsket å beholde jobben sin, måtte hun gå uten hijab. Kvinnen følte det for krenkende og uverdig å ta av hijaben. Hun mente at hun ble behandlet annerledes enn de som ikke gikk med hijab, og at oppsigelsen var diskriming. Kvinnen kontaktet LDO. LDO sa at dette var diskriminering og at kvinnen hadde rett til å bruke hijab på arbeidsplassen. Diskrimineringsgrunnlaget var kjønn og religion.

Diskriminering ved boligkjøp eller leie
Et eksempel fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda er om en iransk familie som ønsket å kjøpe et hus. Familien ville gi mest penger for huset, men de som eide huset solgte det til en etnisk norsk familie. Eieren sa at de ikke turte å selge til utlendinger fordi de ikke ville ha ”trøbbel”. Familien mente at dette var diskriminering og oppsøkte hjelp. Det ble uttalt at den iranske familien ikke hadde fått kjøpe huset fordi de var utlendinger, og at de derfor var behandlet dårligere enn etnisk norske familier. At familien var utlendinger og at selgeren var redd for ”trøbbel” var ikke saklig grunn til å nekte dem å kjøpe huset.

Diskriminering ved innsjekk på hotell
Et eksempel fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og
Klagenemnda er to asiatiske kvinner som ville ta inn på et hotell i Oslo. De to kvinnene ble med henvisning til reglementet, nektet adgang fordi de bodde i nærheten av Oslo. Bakgrunnen for denne reglen var at hotellet ikke ønsket narkomane og prostituerte på hotellet. Kvinnene mente at de var blitt antatt å være prostituerte, fordi de var kvinner og kom fra Asia. Kvinnene, som mente de var diskriminert, klaget saken inn til LDO. LDO og Klagenemnda uttalte at det her var skjedd det som kalles for kryssdiskriminering. Kvinnene var blitt usaklig forskjellsbehandlet og dårligere behandlet enn andre, fordi de var kvinner og kom fra et annet land. Altså var diskrimineringsgrunnlagene både kjønn og etnisitet.