Foto: Wikimedia Commons
- Lag jalebi - 15.08.2015
- Lag meksikansk suppe med nachos - 21.05.2015
- Tragiske tradisjoner - 06.10.2014
På opplæringskontoret for tømrerfag, er det minoritetselever som står igjen uten lærlingplass.
– De med et ikke-etninsk etternavn, blir skjøvet til siden av byggebransjene. Jeg vil ikke påstå at det er direkte fremmedfrykt, men holdninger byggebransjen har, forteller daglig leder for opplæringskontoret for tømrerfag i Oslo, Arvid Søgaard.
Vil bli mindre
Ifølge Søgaard vil tallen forandre seg sakte men sikkert med tiden.
– Det er en lang prosess. Vi jobber iherdig mot det problemet, men er klare over at mange med minoritetsbakgrunn, vil stå igjen, sier han til Utrop.
Videre forteller Søgaard om alternativ for de uten lærlingplass.
– Videregående trinn 3 er en mulighet, men ikke alltid den beste. De som er innstilt på å komme seg ut i arbeidslivet, må forskyve den planen og gå tilbake til skolebenken. Det krever både tid og krefter.
Ikke fravær eller karakterer
Avslag til minoritetselever, skyldes verken av karakterer eller fravær. Søgaard mener byggebransjen vil slite hvis ulik arbeidskraft demotiveres.
– Man må rekruttere og motivere de som ønsker å utdanne seg innenfor faget.
Kjent fra tidligere kull
Forskjeller for søkere til læreplass, har vært kjent fra tidligere kull. Tidligere undersøkelser fra NIFU STEP (Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) viste at minoritetsspråklige læreplassøkere, måtte opp i et høyere karaktersnitt for å få læreplass i samme omfang som læreplassøkere med majoritetsbakgrunn.
–Fravær har ikke noe med den forklaringen å gjøre. Fra 2002 til 2007, rapporterte jeg dette, forteller Berit Lødding, forsker i NIFU STEP.
I rapporten til Lødding, konkluderte hun med at de minoritetspråklige, har oppfattet signalene om viktighet av lavt fravær når det gjelder å få en læreplass.
