Rapport:

Barnevernets møte med innvandrerfamilier er etterforskningsorientert

Elvis Chi Nwosu fra African Cultural Awareness (t.v) og Athar Ali fra Norsk Innvandrerforum retter kritikk til norsk barneverns behandling av familier med innvandrerbakgrunn.
Foto: Fotokollasje/Arkiv
Ny forskning viser at familier med innvandrerbakgrunn oftere enn andre møter et aksjons-, og etterforskningsorientert barnevern. Myndighetene mangler evne til å lytte, sier innvandrerrepresentanter.
1Shares

– Håndteringen av bekymringsmeldinger i praksis gjør innvandrerforeldre mer redde for barnevernet. Fordommer bør problematiseres, sier Athar Ali, leder for Norsk Innvandrerforum til Utrop.

To nye forskningsrapporter viser at det er store forskjeller i hvordan barnevernet vurderer bekymringsmeldinger og gjennomfører undersøkelser.

Rapportene viser at familier med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i bekymringsmeldingene om mulig vold. Det betyr at familier med innvandrerbakgrunn oftere enn andre møter et aksjons-, og etterforskningsorientert barnevern.

– Funnene beskriver praksis som kan forklare en del av kritikken som har vært rettet mot norsk barnevern både nasjonalt og internasjonalt. Undersøkelsene viser at vår tunge satsing på kompetanse og på å forbedre saksbehandlingen er en nødvendig og riktig vei å gå, sier direktør i Bufdir Mari Trommald.

Undersøkelsen vil føre til endringer i veiledere og vurdering av nye veiledere, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.
Foto : Tine Poppe

Ulik håndtering

Ifølge Ali viser viser tallene at Barnevernet håndterer og vurderer bekymringsmeldinger veldig forskjellig og tildels dårlig.

– Flere andre og jeg har lenge påpekt at barnevernets håndtering av bekymringsmeldinger hvor det er mistanke om vold håndteres dårlig. Man setter i verk drastiske tiltak, som blant annet å skille barn og foreldre fra hverandre, eller å koble inn politiet. Dette forsterker frykten for barnevernet i innvandrermiljøer. Det er behov for å gå mer varsom fram. Videre er det behov for å skille mellom fysisk avstraffelse i oppdragelsesøyemed og blind vold. Jeg kjenner til eksempler hvor barnevernets håndtering av slike saker har gjort vondt verre. Det bør unngås.

Vil vurdere praksis

Trommald er bekymret for om mangel på systematikk og på tydelige og konsistente vurderinger kan føre til følgefeil.

– Funnene i rapporten peker på konkret praksis som bør endres. Vi vil ta opp problemstillingene i møter med fylkesmennene og de kommunale barnevernstjenestene, og vi kommer til å gjøre endringer i veiledere og vurdere behov for nye veiledere, sier hun til NTB.

Elvis Chi Nwosu, leder for African Cultural Awareness, er ikke overbevist.

– Vi skulle heller hørt Trommald si: Hvorfor ble ikke vi som innvandrerorganisasjoner brukt som veiledere når vi ga tilbud om dette? Spør han.

Nwosu og organisasjonen han driver har med små midler klart å utviklet en metode (Kulturtolk i barnevernet) og driver kampanjen #Stoppoppdragervold på sosiale medier.

– Jeg så at myndighetene manglet evne til å lytte til andre med kritisk synspunkter. Hadde jeg vært etnisk norsk ville jeg sikkert får mer oppmerksomhet. Jeg er glad for at arbeidet vårt fikk plass i den siste nasjonale barnevernskonferansen, men å gjøre dette tilgjengelig for ansatte i kommunene vil kreve resurser som vi ikke har i dag.

Likhetstrekk med NAV-saken

Nwosu mener det finnes paralleller i funnene om barnevernet og NAV-saken som i høst har preget nyhetsbildet.
– Folk i sårbar situasjoner mangler rettssikkerhet i Norge, og folk med innvandrerbakgrunn rammes hardest. I 2015 var jeg en av initiativtakerne til den nasjonale bekymringsmeldingen om Barnevernet. Jeg påpekte at norsk barnevern manglet kulturkompetanse. At familier og barn er i en sårbar situasjon og har ingen rettssikkerhet i barnevernssaker. Jeg tror NAV-skandalen er barnemat i forhold til det som skjer i mange barnevernssaker i dag.
Han viser til at Norge har over 25 barnevernssaker i den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD, og at Norge nylig fikk en dom fra EMD i Lobben-saken.

– Det er trist at folk med politisk makt mangler vilje til å gjøre noe med situasjonen. Globalt er situasjonen i dagens barnevern problematisk og er med å skade Norges omdømme.

Link til undersøkelsesrapportene:

Klikk her for delrapport 3

Klikk her for delrapport 4