Innvandrere fra Polen minst frivillige

Innvandrere fra Sri Lanka er mest aktive i frivillgheten, går det frem i rapporten "Sivilsamfunnsdeltaking blant innvandrarar i Noreg".
Foto: Skjermdump/samfunnsforskning.no
Andelen innvandrere som utfører frivillig arbeid varierer betydelig etter landbakgrunn, viser en ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Innvandrere fra Sri Lanka er oftest frivillige, fulgt av innvandrere fra Tyrkia, Bosnia-Hercegovina og Somalia, ifølge en ny studie.

– Generelt færre innvandrere enn norskfødte deltar som frivillige for frivillige organisasjoner i Norge. Samtidig ser det ut til at frivillige blant innvandrere legger ned flere timer frivillig arbeid enn norskfødte frivillige, skriver rapporten.

Som frivillig arbeid defineres aktiviteter av egen fri vilje og uten lønn, annet enn begrenset kompensasjon. Formelt frivillig arbeid forstås som ethvert bidrag av ubetalt tid til aktiviteter i regi av organisasjoner.

Landene med lavest andel frivillige er Irak, Kosovo, Eritrea og Polen. Arbeid for idrettsorganisasjoner er den mest vanlige formen for frivillighet blant innvandrere, akkurat som blant norskfødte.

Språkferdigheter og kultur for frivillighet

Innvandrere fra Polen har den klart laveste andelen frivillige, viser tallene.

– Ferdigheter i norsk språk ser ut til å være en sentral forklaring på hvem som gjør frivillig arbeid blant innvandrere. Integrering tar tid, og polakker er en relativ ny innvandrergruppe i Norge. Den polske kulturen og tradisjonen for frivillig engasjement er av en helt
motsatt karakter av den vi har i Norge, og innebærer manglende kunnskap om og en skepsis mot norsk frivillig arbeid, går det frem i rapporten.

Funn bekreftes

Norsk-polske Edith Stylo, som i en årrekke har drevet foreningen polonia.no, er en av få aktører som har klart gjennom ulike tiltak å få polakker integrert i det norske samfunnet, herunder sivilsektoren. Hun bekrefter funnene i rapporten.

Edith Stylo fra polonia.no mener polakker har negative historiske assosiasjoner til dugnadsbegrepet.
Foto : Frekk forlag

– Språk og kunnskap om det norske samfunnet er manglende. Særlig språkmangelen fører til at mange søker seg til sine egne og kommer i liten kontakt med nordmenn og norske arenaer. Ofte kan mange også oppleve press om å ikke bli for integrerte i Norge.

Økonomi og demografi spiller også en rolle.

– En stor andel av den polske innvandringen er familiefedre som jobber i byggebransjen, og som har familie i Polen, men som er enslige i Norge. Hverdagen preges av lange arbeidsdager og stram økonomi, med lite overskudd eller interesse for frivillig arbeid.

Historiske årsaker og samfunnsmessige holdninger påvirker også.

– Norsk frivillighet er inkluderende og liberal når det gjelder temaer som etnisitet og seksuell legning, mens polakker er mer konservative på disse områdene. I Polen finnes det heller ikke en frivillig dugnadskultur som i Norge. Et slik begrep vil lett assosieres med statsstyring og tvang under kommunismen, og har en negativ konnotasjon.

Forklarer på individ- og innvandringsnivå

Rapporten forklarer også frivillighetsdeltakelse utifra individ- og innvandringsrelaterte forklaringer. Førstnevnte går på den enkelte innvandrerens sosioøkonomiske status, mens gruppeforklaringen har sitt argument i at ulike land har ulike sivilsamfunn og kulturer for samfunnsengasjement, som igjen fører til at at innvandrere fra ulike land har ulike forutsetninger for sivilsamfunnsengasjement i Norge.

Rapporten undersøker også en rekke spørsmål om forholdet mellom frivillig innsats og annen typer samfunnsdeltakelse. Her er flere av funnene:

  • Innvandrere som jobber frivillig oftere utfører ulønnet omsorgsarbeid utenfor husholdningen.
  • Innvandrere med norsk statsborgerskap oftere stemmer ved kommunevalg hvis de gjør frivillig arbeid for minst én organisasjon.
  • Innvandrere som jobber frivillig har større tillit til andre mennesker enn innvandrere som ikke er frivillige.

Klikk her for å lese rapporten Sivilsamfunnsdeltaking blant innvandrarar i Noreg