En neglisjert flyktninggruppe

Lydhøre: mange norsk-oromoer, samt oromoer fra andre land i Europa fant veien til Veitvet for å diskutere sikkerhetssituasjonen til en av verdens mest neglisjerte flyktningegrupper.
Foto: Claudio Castello
– Oromofolket er utsatt for systematisk undertrykkelse i hjemlandet Etiopia, og som flyktninger i nabolandene. Likevel lukker Vesten øynene for denne tragedien, sier flyktning og norsk-oromer Daniel Gemtessa. 
0Shares

Utrop traff Gemtessa under et seminar for menneskerettighetssituasjonen for oromo-folket avholdt lørdag på det chilenske kulturhuset på Veitvet. Flere fremmøtte kunne fortelle om en situasjon alt annet enn lystig.
 
Briten Trevor Truman, forsker og talsmann ved Oromia Support Group, har intervjuet flyktninger på leire i Kenya.
– Samtlige av de 70-80 intervjuede hadde vært arrestert og fengslet i etiopiske militærfangeleire. Flere kunne fortelle om systematisk tortur og voldtekt under fangeskapet. Blant torturmetodene kunne vi registrere trekking av testikler og at fanger blir kastet blant lik med bind for øynene. Ifølge FN-tall er normalstatistikken for tortur blant flyktninger fra fem opptil 35 prosent. Torturraten blant oromo-flyktningene i kenyanske leir var på nesten hele 80 prosent.
Oromoer som velger å slå seg ned i Kenyas hovedstad Nairobi har ofte hatt en lang og livsfarlig reise bak seg.
– Etiopisk grensepoliti gir seg ofte ut som falske menneskesmuglere. Har man først kommet seg over grensa kan man også bli sendt tilbake av kenyansk politi hvis man ikke har penger nok til en eventuell bestikkelse.

Verst for kvinnene

Enslige kvinner har det verst som flyktninger i et land med en allerede fra før av vanskelig økonomisk og politisk situasjon.

– I leirene og slumområdene i Nairobi og andre kenyanske storbyer har oromoene lavere status enn både somaliere, sudanesere og andre etniske grupper fra Etiopia. Interetnisk vold og voldtekter mot kvinner fra andre nasjonaliteter er heller regelen fremfor unntaktet. 20 prosent av oromokvinnene i flykningeleirene prostituerer seg for å overleve. Samtidig opplever mange samlivsvold og psykiske sykdommer som nok en belastning på toppen av det hele.

Ingen internasjonal støtte

Norsk-oromiske Daniel Gemtessa er en av få heldige som har greid å flykte til et vestlig land. Han ankom Norge i 1974, på et tidspunkt da kommunistene tok over makten i Etiopia og styrtet keiser Haile Selassie.

Slutt all etnisk og politisk undertrykkelse fra etiopisk side, er budskapet fra 61-årige Daniel Gemtessa, som kom som politisk flyktning til Norge i 1974. Han mener Etiopia er det næmeste man kommer et fasciststat i Afrika.
Foto : Claudio Castello

– Selv om vi er nesten halvparten av befolkningen i Etiopia har andre grupper som tigray-folket og abyssiniere alltid holdt oss i sjakk. Vi har vært undertrykt både under monarkiet, kommunismen og under det nåværende regimet, som kaller seg demokratisk og får støtte av Vesten, men som begår enorme menneskerettighetsbrudd ustraffet. For meg er Etiopia det nærmeste man kommer en fasciststat, sier Gemtessa til utrop.no.

Torturraten blant oromo-flyktningene i kenyanske leir var på nesten hele 80 prosent, nesten 50 prosent høyere enn hva som er vanlig toturrate blant flyktninger ifølge FN-definisjonene, hevder forsker Trevor Truman.
Foto : Claudio Castello

Han hevder situasjonen nå er skapt av det internasjonale samfunnet.

– Under borgerkrigen på 80-tallet ble både eritreernes og tigray-folkets frihetskamp mot kommunistdiktaturet internasjonalt anerkjent. Oromo-folkets frigjøringsgrupper ble derimot sett på som tvilsomme opprørere. 

Er målet til de ulike oromo-organisasjonene autonomi eller full uavhengighet fra Etiopia?

– Vi er åpne for alle mulige løsninger. Men først og fremst trenger vi fulle etniske og politiske rettigheter.

Uenhetlig asylpolitikk

Kommunikasjonsrådgiver i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere), Ingvald Bertelsen, mente problemet for oromoer som vil søke asyl i Norge er at man fra norsk side har ingen enhetlig politikk på feltet, som man f. eks har i forhold til irakere og afghanere.

– Situasjonen i Etiopia er veldig kompleks. Utlendingsmyndighetene tar hensyn til hva slags stilling man har hatt i opposisjonsmiljøene og i opprørsbevegelser, og om man kan påvise politisk aktivitet. Å være i slekt med en oromoforkjemper eller å ha offentlig kjente opposisjonsmeninger i forhold til etiopiske myndigheter er ifølge deres regeltolkning ikke nok for å få asyl. 

Bertelsen hevder dette kan slå svært uheldig ut for mange.

– Vi i NOAS mener det er en stor sikkerhetsrisiko å sende folk tilbake til et Etiopia, slik den politiske tilstanden er nå. UNE og UDI må gjøre en bedre research og ikke så må folk i det norsk-oromiske miljøet hjelpe både NGOer og relaterte offentlige institusjoner slik at man får bedre gehør for sin vanskelige situasjon.