Slår et flerkulturelt slag for akademisk frihet

Fikk beskyttelse i Nederland: zimbabwiske Peter Magaya måtte flykte på grunn av trakassering fra myndighetene i hjemlandet og fikk professorplass på universitetet i Tilburg under den internasjonale Scholars at Risk-nettverk. Han var i Oslo i dag under oppstarten av den norske SAR-seksjonen.
Foto: Claudio Castello
Norske universiteter og høgskoler går sammen om å beskytte og jobbe for forfulgte akademikere, forskere og kunstnere.

Tidligere i dag på Høgskolen i Oslos lokaler ble Norge formelt en del av Scholars at Risk-nettverket. Nettverket kjemper for forfulgte akademikeres rettigheter rundt om i verden.

Den nyopprettede norske seksjonen skal organisere og koordinere aktiviteter i Norge, drive politisk påvirkning for akademikere som er fengslet eller i dekning, og tilby midlertidige stillinger for professorer, forelesere og forskere som er forfulgt i hjemlandet.

Trues på livet

Zimbabwiske Peter Magaya er sosiolog og forsker ved Tilburg-universitetet i Nederland, hvor han fikk beskyttelse gjennom den nederlandske seksjonen av SAR. Han kan ikke vende tilbake til hjemlandet.

– I dagens Zimbabwe er det umulig å drive uavhengig akademisk forskning, utveksle idéer eller ha en fri samfunnsdebatt. Enhver som prøver blir i første omgang truet av myndighetene, eller i verste fall arrestert, kidnappet og drept av landets hemmelige politi.
Hvorfor er akademisk frihet så viktig?
– Uten akademisk frihet eller ytringsfrihet har vi ingen fri diskurs i samfunnet. Et samfunn hvor det ikke diskuteres er mer tilbøyelig til å utvikle seg mer autoritært og uten sosial rettferdighet. Her er det snakk om helt grunnleggende menneskerettigheter, sier han til utrop.no.

Intellektuelle elefanter

Magaya tok et vanskelig livsvalg da han valgte å engasjere seg i den vanskelige sosiale situasjonen i Zimbabwe. Samtidig mener han det er viktig at akademikere i kraft av sin posisjon bør være samfunnskritiske når makt misbrukes.

Samlet seg for den akademiske friheten på verdensbasis: professorer, forskere og forelesere fra 15 norske og utenlandske læresteder.
Foto : Claudio Castello

– Hvis vi bare holder oss innenfor lærestedenes fire vegger og ikke lever i det samfunnet vi er pålagt å vite om og utforske så er vi ikke annet enn intellektuelle elefanter. Jeg ser på dette som et moralsk plikt, påpeker han.

Positivt at Norge blir med i nettverket, sier rektor på Høgskolen i Oslo, Sissel Østberg.
Foto : Claudio Castello

Norge har offisielt både politisk og økonomisk kontakt med Zimbabwe, og andre land i samme situasjon. Kan engasjementet fra viktige norske utdanningsinstitusjoner som HiO i SAR være med på å utøve press og kritikk i forhold til mangelen på akademisk frihet?

– Jeg ser på det som en stor mulighet for at norske universiteter og høyskoler utøver press på autoritære og diktatoriske stater, og at dette presset kan bedre situasjonen i disse landene.

Både og

Sissel Østberg, rektor ved Høgskolen i Oslo, beskriver situasjonen som blandet når det gjelder akademisk frihet på verdensbasis.

– Mitt inntrykk er at situasjonen er veldig vanskelig, særlig i land som har hatt krigs- og konfliktsituasjoner. Samtidig er det også veldig mye positivt som skjer, og mange akademikere som står på kravene.

Hun ser på det å bli med i SAR som et givende prosjekt.

– HiO har ingen andre planer enn videre samarbeid med nettverket, sier Østberg til utrop.no.