- Gir 77,3 millioner kroner til sentrumssynagoge - 03.10.2024
- Folkemusiker klar for nytt Norgesbesøk - 01.10.2024
- Studenter og ansatte i akademia melder ikke ifra om diskriminering - 01.10.2024
Levekårsløft
Ifølge utredningen går det meste av integreringspolitikken i Norge greit, men det er en gruppe på et ca. hundretusentalls personer som sliter med vedvarende lavinntekt, lite adgang til jobbmuligheter, og ellers lite deltagelse i samfunnslivet. For disse foreslår utvalget en solid levekårsløft.
– Vi synes det er viktig å hindre denne negative sosiale reproduksjonen, hvor barn ikke oppnår bedre levekår enn foreldregenerasjonen. Målet må være samme sosiale vilkår og muligheter for sosial mobilitet som i resten av befolkningen.
Kompromissløs nyansert
Barne- likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken uttalte at utvalget innsats det siste året har vært viktig for å håndtere det han kaller “et av de mest betente og viktigste temaer i den norske samfunnsdebatten”.
– Jeg har alltid vært opptatt at vi skal føre en integreringspolitikk som jeg kaller for kompromissløst nyansert, fordi nyansene forsvinner i debatten. Diskusjonene vi skal ha i tiden fremover kan umulig bli gjort uten et solid faktagrunnlag som vi nå har gjennom denne utredningen.
Lysbakken hevder et viktig poeng i den “kompromissløst nyanserte” integreringspolitikken til rødgrønne regjeringen handler om å finne en middelvei som både bygger på positive tiltak og samtidig takler de vanskelige problemstillingene.
– Vi må finne en tredje vei mellom kulturrelativisme og assimilering for å håndtere fremtidens integreringsutfordringer.
Kritiske til sektormyndigheter
I utredningen kritiseres sektormyndigheter og andre viktige mellomledd i den intergreringspolitiske kjeden for svikt. På spørsmål fra Utrop om hvordan dette kunne forbedres konkret, svarte utvalgsleder Kaldheim at fokuset nå skal ligge mer på resultater.
– Strategien med fokus på like muligheter har gitt for dårlig uttelling. Vi må vise vilje til å skape resultater, både når det gjelder læring og overgang til arbeidsmarkedet. For det er dette som kommer til å avgjøre på om sektorene har gjennomført sitt samfunnsoppdrag.
Når det gjelder å få flere i arbeid, så er tiltakene veldig klare, ifølge Lysbakken.
– Vi må ha en aktiv mobilisering til yrkeslivet, særlig hos de gruppene som sliter klart mest med lav yrkesdeltakelse. I tillegg så er vi nødt til å se på kvalifikasjonsordningene for dem som kommer hit med en utdanning. Vi må ikke ta det som naturgitt at enkelte skal havne utenfor arbeidslivet, sa statsråden.
FAKTA:
Inkluderingsutvalgets viktigste anbefalinger
– En 10-årig ekstra innsats for å øke sysselsettingen blant innvandrere, med fokus på arbeidsmarkedstiltak tilpasset denne gruppens behov
– Rett og plikt til gratis språkopplæring i barnehage for alle barn med kartlagte behov
– Fjerning av kontantstøtten, og tilsvarende økning i barnetrygden
– Reform av voksenopplæringen