Norsk Redaktørforening: – HRS har samme ytringsfrihet som andre

– At en person som ikke lett kan identifiseres er med på et bilde som i hovedsak handle rom noe annet, gjør det ikke nødvendig å innhente samtykke fra den som er avbildet, sier jussprofessor Olav Torvund til Utrop.
Foto: Kjetil Ree
Redaktørforeningen gir Human Rights Service (HRS) full støtte i klagen på et forelegg de fikk for å publisere et bilde. Også jusprofesssor gir redaktørforeningen rett.
311Shares

HRS ble høsten 2019 ilagt et forelegg på 20.000 kroner og redaktør Rita Karlsen fikk et forelegg på 8.000 kroner etter at de publiserte et bilde av inngangspartiet på kjøpesenteret Oslo City i 2017.

Bildet viser flere tilfeldig forbipasserende personer. En av disse, en kvinne med skaut, anmeldte HRS for brudd på bestemmelsen om «retten til eget bilde» i åndsverkloven.

I et brev til riksadvokaten understreker generalsekretær Arne Jensen i Redaktørforeningen at Rita Karlsen og HRS har samme ytringsfrihet som andre.

Han skriver videre at dersom forelegget blir stående, og dette blir gjeldende rett i Norge, vil det nærmest umuliggjøre reportasjevirksomhet fra offentlige steder og aktuelle begivenheter.

Får støtte fra jusprofessor

Olav Torvund, jusprofessor ved Universitetet i Oslo er enig med Redaktørforeningen. I åndsverkloven er ikke samtykke nødvendig når avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet.

– At en person som ikke lett kan identifiseres er med på et bilde som i hovedsak handle rom noe annet, gjør det ikke nødvendig å innhente samtykke fra den som er avbildet. Kvinnen med skaut er en tilfeldig forbipasserende, og er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet, sier Torvund til Utrop. Han tar samtidig forbehold om at han ikke vet mer om saken enn det som fremkommer i omtalen på Redaktørforeningens nettsider.

Kvinnen er ikke identifiserbar

Kvinnen med skaut på bildet er ikke gjenkjennelig. Hun og hennes nærmeste vil kanskje kjenne henne igjen, men man skal kjenne henne godt for å se hvem det er. Torvund viser til en høyesterettsdom hvor retten ga medhold for publisering av et bilde fordi det bare «skjedde en beskjeden grad av identifisering. Personen kunne nok gjenkjennes av familie, venner og nære bekjente, men han ble på ingen måte gjort til en “offentlig person”» het det i følge dommen.

Hvis for eksempel et høyreekstremt nettsted tar bilde av en kriminell utenfor Tinghuset og bruker den som illustrasjon på en sak vil det være tillatt slik redaktørforeningen mener?

– Det kommer an på hvor identifiserbar personen er. Om det tilfeldigvis er en kriminell person som dukker opp i bildet, så har ikke kriminelle noe sterkere vern enn andre. Om en tilfeldig, ikke lett gjenkjennelig person dukker opp i et bilde, spiller det ingen rolle om det er en kriminell eller ikke.

HRS fotoprosjekt identifiserte ikke kvinnene

HRS oppfordret i 2017 leserne til å ta og sende bilder av det de kalte den “kulturelle revolusjon”. «Norge endres raskt. Islam dominerer mer og mer det offentlige rommet. Vi fremmedgjøres. Bli med i et unikt prosjekt for å dokumentere vår samtid.», skrev Hege Storhaug i en bloggartikkel. Samtlige av muslimske kvinner som var avbildet og publisert var ikke identifiserbare.

– Noe annet er det hvis man særlig fokuserer på personen, og eventuelt navgir vedkommende i en billedtekst, understreker Torvund og trekker frem dommen mot Dagbladets magasin Memo som ble dømt i høyesterett i 2009. Dagbladet tok et bilde fra en mann på en demonstrasjon, men en måned senere ble bildet brukt som illustrasjonsfoto i forbindelse med en generell debatt om integrering av innvandrere. Dagbladet ble dømt til å betale erstatning til mannen.