Foreslår kvotering av filmskapere med minoritetsbakgrunn

– En av grunnene er at NFI har vært for dårlig til å rekruttere filmkonsulenter med minoritetsbakgrunn, sier Ulrik Imtiaz Rolfsen.
Foto: Redaksjonen
Kvotering av filmskapere med minoritetsbakgrunn. Det er ett av tiltakene som foreslås i ny rapport om norsk filmbransje.

Rapporten «Øyet som ser – mangfold og representasjon i norsk film», på oppdrag fra Norsk filminstitutt (NFI) er laget av FAFO.

Rapporten er basert på intervjuer med aktører i filmbransjen som har minoritetsbakgrunn og som har søkt støttemidler fra NFI. Rapporten fastslår blant annet:

* Filmbransjen og filmbyråkratiet i Norge er i liten grad preget av etnisk mangfold.

* Mangel på synlig mangfold i norsk film kan bidra til manglende rekruttering og gjøre at stereotypier opprettholdes

* Det er ikke tildelingskriteriene i seg selv som er problematiske, det kan like gjerne være manglende mangfold blant dem som skal bruke kriteriene på prosjektsøknader.

Ingen av NFIs sju filmkonsulenter har minoritetsbakgrunn, påpekes det i FAFO-rapporten. Rapporten foreslår flere tiltak, bl.a.:

* insentivordninger/øremerkede midler til filmskapere med minoritetsbakgrunn

* moderat kvotering

* mer mangfoldig rekrutteringspolitikk hos Norsk filminstitutt.

NFI deler årlig ut over 500 millioner i tilskuddsmidler til norsk film- og tv-produksjon. NFI har snakket om viktigheten av mangfold i norsk film uten konkrete resultater, mente flere av deltakerne under rapportlanseringen. Mens NRK de siste årene har laget en rekke dramaserier og programserier om og med flerkulturell ungdom.

– NRK er blitt bedre, særlig P13-satsingene. Men NFI sakker akterut på mangfold. En av grunnene er at NFI har vært for dårlig til å rekruttere filmkonsulenter med minoritetsbakgrunn, sier Ulrik Imtiaz Rolfsen til Dagsavisen.

Han filmdebuterte med «Izzat» i 2005, og har regissert flere spillefilmer, tv-serier og dokumentarer. Han vakte internasjonal oppsikt med «Den siste islamisten» (2017), har nylig vært medregissør på BBCs dramaserie «In The Dark», og har de siste årene jobbet med prosjekter utenom NFI-systemet.

– Hvis du lager film om et borgerlig hjem der hovedpersonen sliter med å skrive bok, får du mye penger fra NFI, for det er noe filmkonsulentene kjenner seg igjen i. Men publikum befinner seg på Oslo øst eller Flisa, og er interessert i helt andre ting. Konsulentene er for homogene, mener Rolfsen.

NFI-direktøren: – Mye frustrasjon

– Skal vi bli bedre, må vi bli mer mangfoldige, sier Kjersti Mo (bildet), direktør i Norsk filminstitutt.

– Vi har hørt mye oppdemmet frustrasjon, og sikkert med rette, over at det har vært mye prat og lite handling over lang tid. Nå gjelder det å få dette inn i et konstruktivt spor, sier Kjersti Mo etter mandagens mangfoldsseminar der NFI møtte kritikk fra filmbransjen. Hun tiltrådte som direktør i november 2019, mens NFI var gjennom en omfattende runde med omorganisering og nedbemanning, blant annet som følge av ABE-reformen.

– Det ble gjort bra arbeid med handlingsplanen fra 2019, som dessverre ble lagt til side på grunn av interne NFI-prosesser. Men her er det flere gode tiltak vi nå vil gå videre på, sier Kjersti Mo.