Jon Helgheim:

Byer og bydeler i Norge med høy innvandring er mye mindre attraktive enn andre steder

– Byer og bydeler i Norge med høy innvandring er mye mindre attraktive enn andre steder, skriver stortingsrepresentant Jon Helgheim (FrP).
Foto: Stortinget
– Er det virkelig slik at det er en gladnyhet at bare 30 prosent av Drammens innbyggere synes det er en styrke at Drammen har høy innvandrerandel? spør stortingsrepresentant Jon Helgheim (FrP).

Lokalavisa for Drammen, Drammens Tidende (DT) har forsøkt å undersøke om innbyggerne synes Drammens høye innvandrerandel er en styrke eller svakhet for byens attraktivitet. I den siste undersøkelsen til DT svarer 34 prosent at de mener høy innvandrerandel er en styrke.

Interessant, men komplisert

Spørsmålet er meget interessant, men også meget komplisert, mener Helgheim.  Han snur tallene og peker på at nesten 70 prosent mener innvandrerandelen ikke betyr noe eller at den er negativ.

– Byer og bydeler i Norge med høy innvandring er mye mindre attraktive enn andre steder. Man ser det på prisutviklingen og på hvem som flytter inn og ut, skriver Helgheim videre.  Han hevder at Drammen i flere år har hatt netto utflytting av nordmenn, og at det bare er innvandring som har bidratt til befolkningsvekst.

Bydel Grorud i Oslo

– Bydel Grorud i Oslo har i løpet av relativt kort tid byttet ut nesten alle norske innbyggere med innvandrere. I deler av Drammen har det samme skjedd. Med andre ord; nordmenn flykter i store mengder fra innvandrertette byer og bydeler, skriver Helgheim. Etter hans mening er det “i praksis svært lite som tyder på at nordmenns holdninger til høy innvandrerandel blir mer positive”.

– De negative flytter ut

–Så hvordan kan det ha seg at det ser slik ut på målinger? Svarer ligger sannsynligvis i noe som er ganske trist, heter det fra Helgheim i DT-innlegget. Han skriver viere at teorien som ofte blir brukt, er at folk som bor i innvandrertette områder får positive opplevelser, fordommer blir knust og dermed blir de også mer positive til innvandring.

– Men sett i sammenheng med flyttemønster er det mer nærliggende å tro at de som er negative og har fått negative erfaringer, flytter ut fra slike områder og de flytter heller ikke inn. Tilflyttingen vil naturligvis da være av personer som har positive eller nøytrale holdninger til innvandring, og utflyttingen består i større grad av dem som er negative. Man ender dermed opp med en utvikling hvor en økende andel av befolkningen vil være positiv til høy innvandring i disse områdene, de andre bor jo ikke der.

Om man virkelig vil måle om en by blir mer attraktiv av innvandring, bør man spørre de som ikke bor i byen og man bør se på flyttemønster, mener Jon Helgheim (FrP).