Mangelfull forebygging av radikalisering på nett i Norge

En ny masteroppgave viser mangelfull forebygging av radikalisering på internett.
Foto: flickr.com
En ny masteroppgave gjort i regi av imam Haroon Chaudhry, viser mangelfull forebygging av radikalisering på internett.
33Shares

Haroon Chaudhry, imam og leder for Ahmadiyya-menigheten i Trondheim, har skrevet masteroppgaven “Internett og radikalisering” ved NTNU.

– Radikalisering har blitt en økende bekymring i både Norge og internasjonalt, og det er veldig uheldig at islam blir brukt til å legitimere drap på uskyldige. Vi er forpliktet til å handle slik på grunn av vår ab­solutte respekt for ordet ”islam”, som bokstavelig betyr ”fred”. Videre ønsker vi å bidra på alle mulige måter for å forebygge denne utfordringen, sier Chaudhry til Utrop.

Fokus på ytterliggående

I 2018 ble blant rapporten «Høyreekstremisme i Norge: Utviklingstrekk, konspirasjonsteorier og forebyggingsstrategier» lansert.
Forskningsoppdraget ble finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet, og målet var å øke kunnskapen om høyreekstremisme og konspirasjonsteorier, samt løsninger på å forebygge disse fenomenene.
Ifølge rapporten er en viktig endring som har skjedd i løpet av de siste tiårene, overgangen av arenaer for ekstremistisk aktivisme fra fysiske møter til internett i form av nettsider, blogger og sosiale medier.

Radikalisering som er “ikke-fysisk”

En annen britisk forskningsrapport som Haroon siterer finner ingen støtte til hypotesen om at internett radikaliserer uten fysisk kontakt:
– I alle tilfellene av radikalisering de studerte, fant de ut at den fysiske verden spilte en viktig rolle i prosessen. Individene hadde fysisk kontakt med familiemedlemmer eller venner som delte deres meninger. Ifølge forskerne erstatter derfor ikke internett behovet for fysisk kontakt under radikaliseringsprosessen.

Feil tiltak

I oppgaven fremhever Chaudry en mangelfull forebygging av radikalisering på nett. Hovedgrunnen er at man oftest anvender feil virkemidler.
Haroon Chaudhry, imam og leder for Ahmadiyya-menigheten i Trondheim, står bak oppgaven.
Foto : ahmadiyya.no
– Oppgaven viser at mye av forebyggingsarbeidet i tiltakene skjer offline. De fleste tiltakene tar utgangspunkt i ideen om et kunnnskapsunderskudd og en teknologideterministisk forståelse, hvor enkelte teknologiske fix og det å overføre den «korrekte» informasjonen om teknologien vektlegges mer, enn å jobbe interaktivt online.
Feil tiltak kommer som følge av at aktører som jobber med å forebygge radikalisering, har ulik forståelse av nettets rolle i radikaliseringsprosessen.
– Årsaken bak disse ulike forståelsene er knyttet til faktorer som aktørenes ressurser, forutsetninger og politiske støtte for å ta i bruk internett i selve forebyggingsarbeidet. Funnene tyder på at domestiseringen av internett i forebyggingsarbeidet på mange måter er mangelfull.

Få inn mer ressurser

Oppgaven konkluderer med at flere aktører bør få ressurser og politisk støtte for å forebygge ekstremisme på nett.
– Et større handlingsrom for å bruke internett i forebyggingsarbeidet vil både synliggjøre nettets rolle i radikaliseringsprosessen, samt føre til nye strategier og nye muligheter for å forebygge interaktivt online.

Nettet brukes til manipulasjon

Leder i Senter for sekulær integrering (SSI), Shakeel Rehman, mener masteroppgaven belyser relevante problemstilliner.
SSI-leder Shakeel Rehman er enig med masteroppgavens premiss om hvordan nettet brukes til manipulasjon av ytterliggående grupper.
Foto : Claudio Castello
– For meg er dette klokt tenkt. Nettet brukes aktivt for å spre propaganda, manipulere og radikalisere, og derfor må det også finnes motaktivister på nett som avslører fremmedfiendtlige miljøer, konspirasjonsteorier som radikaliserer via gruppetenkning og offerrollen.
Rehman kjenner seg igjen i noe av det som fremheves i masteroppgaven om radikalisering.
– Jeg har selv deltatt mye i debatter på nett og utfordret miljøer som bygger på islamistisk gruppetenkning eller høyreekstrem. Samtidig er det stort behov for også å skrive i aviser og delta i livedebatter for å nå flere for å forebygge radikalisering.

Kan by på utfordringer

Sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Thomas Hegghammer, er spesialist på voldelig islamisme.
FFI forsker Thomas Hegghammer mener enkelte tiltak kan tolkes dithen i form av mer overvåkning.
Hegghammer kommenterer oppgaven på generelt grunnlag når Utrop tar kontakt. Han mener spesielt det konkrete rundt tiltak og virkemidler kan by på utfordringer.
– Hva slags konkrete strategier er det som foreslås? Hvis han mener tiltak i retning av mer overvåkning kan dette gå utover personvernet. Å ta et slikt grep vil være et stort dilemma, og vil kreve inngrep i sivile friheter.
Hegghammer mener slike strategier også blir stadig mer utfordret i sikkerhetsdebatten.
– Vi går faktisk i retning av et ønske om mer åpenhet og mindre overvåkning, også når det gjelder ekstremismebekjempelse og sikkerhet.