– Vårt nye “vi” handler om kompromisser

Ikke-europeiske innvandrere bor mer spredt i Norge enn i Sverige (personene på bildet har ingen tilknytning til denne artikkelen).
– Norsk integreringspolitikk og identitetsdebatt må å finne en "gylden middelvei" for å inkludere alle i en ny "vi"-identitet. Vi må unngå en utvikling i retning av enten assimilering eller multikulturalisme, mener samfunnsdebattanter.
0Shares

Går vi mot flere møteplasser eller lommer av atskilte parallellsamfunn i fremtidens Norge? Kampen om den nye norske identiteten etter 22. juli har forlengst kommet i gang, og ifølge pressefolk og samfunnsdebattanter Utrop har snakket med, handler det om å finne en balanse mellom assimilering på den ene siden og multikulturalisme på den andre.

Leder i Minoritetspolitisk Tenketank, Linda Alzaghari, er skeptisk til begge fenomener.

– Assimilering som strategi overfor minoriteter er overgrep på menneskers autonomi. Vi kan kreve av borgerne at de skal følge loven, men ikke at alle skal være like kulturelt sett. Multikulturalisme er jeg også kritisk til. Den baserer seg på at forskjellige etniske eller religiøse grupper skal ha forskjellige rettigheter i kraft av sin annerledeshet. Norge er de facto et pluralistisk samfunn og utfordringen er å gi alle de samme mulighetene til å lykkes, og de samme forpliktelsene til fellesskapet.

Hvordan kan en eventuell ny norsk identitet se ut?
– En felles norsk identitet har vi jo alle som har tilhørighet til Norge på et eller annet vis. Identitet er i likhet med kultur et sammensatt og flertydig begrep, og en form for kommunikasjon. For eksempel ble det etter 22/7 veldig viktig for mange mennesker å markere sin norske identitet for å styrke hverandre, samt skape samhold og en sterk tilhørighetsfølelse til staten og det forestilte fellesskapet Norge.
“Likhet” ikke et mål i seg selv

Ulikhet: Etnisk segregering er ofte en konsekvens av sosioøkonomiske forhold. For å motvirke segregering må man ta politiske grep for å utjevne ulikhet og stimulere til mangfold, hevder leder i Minotenk, Linda Alzaghari.
Foto : Privat

Få er bekymret for integreringen av unge, etnisk norske gutter. Det kan gi tragiske resultater også i årene som kommer.

Alzaghari mener det å bidra til et uenighetsfellesskap er viktig i en tid med globalisering og identitetspolitiske utfordringer.

Ny Tids sjefsredaktør, Dag Herbjørnsrud, sier seg mot bruken av multikulturalisme-begrepet.
Foto : Claudio Castello

– I saker der det oppstår konflikter relatert til kultur, må det tas praktiske grep med forankring i en pragmatisk og individfokusert politikk.

Sterke assimileringskrefter

Ny Tid-redaktør Dag Herbjørnsrud sier det finnes sterke krefter som arbeider for assimilering i Norge. 

Foto : Rødt Nytt

– Når illiberale krefter presser på for mest mulig assimilering, kan det skape økt segregering og ekstremisme, slik vi har sett i Danmark. På den annen side er det problematisk å bruke begrepet “multikulturalisme”, siden det brukes politisk av innvandringsmotstandere. Da er det bedre å snakke om “aksept for mangfold”.

Ifølge ham er det en stor feil i dagens debatt å fremstille det mangfoldige samfunnet som noe nytt.

– I Hansatiden på 14-1500-tallet hadde eksempelvis Bergen 50 prosent utlendinger, og det var nok mer mangfold der da enn nå. Vi glemmer også for lett at det er store kulturelle forskjeller innad blant etniske nordmenn, f. eks mellom religiøse og ateister, østlendinger og vestlendinger og så videre.

Unge sinte menn

Herbjørnsrud har ikke noe stor tro på en sammenhengende norsk “fellesidentitet”. 

– Flesteparten blir nok skuffet hvis de blir opplært til å tro at det skal være mulig å skape én unik, norsk fellesidentitet i det 21. århundre. Da synes jeg det er bedre å akseptere de felles verdier folk i vår globale verden står for og være realistisk nok til å erkjenne at enkelte alltid vil motarbeide det fredelige mangfoldet.

Hva er den største integrerings- og identitetspolitiske utfordring i de neste årene?
– Hovedutfordringen blir å integrere nordmenn flest i dagens globale verden, og inn i det mangfoldige Norge. Norsk-somaliere har også sine problemer, men jeg er langt mer bekymret for den norske majoriteten. Jeg tenker spesielt på menn, og deres identitetsproblemer i en verden hvor økonomisk og politisk makt flyttes til Asia og Afrika. Alle vet at minoritetsungdom har sine utfordringer, men få er bekymret for integreringen av unge, etnisk norske gutter og deres dragning mot totalitære krefter. Det kan gi tragiske resultater også i årene som kommer, mener han.

For lite individfokus

Professor Thomas Hylland Eriksen er også enig i at en utvikling i retning mer mangfold er mer egnet for fremtiden enn multikulturalisme.

– Begrepet multikulturalisme er litt uheldig fordi det legger for stor vekt på grupper og for lite på individuell variasjon. Mangfold viser til at vi både har røtter som peker i ulike retninger og føtter som er på vei forskjellige steder. Sånn må det jo være i dagens verden.

Ifølge Hylland Eriksen vil det nye norske “vi-et” komme som resultat av en prosess hvor man gradvis innser at Norge er et sted og en stat, og ikke et stammeterritorium.

– Vi som bor her vil oppdage at vi har mye felles selv om vi ikke har samme opprinnelse.

Handler om jobb

Mens Herbjørnsrud mener integreringen av “unge, sinte norske menn” vil være den store utfordringen, og Alzaghari fokuserer på globaliseringen, snakker Hylland Eriksen om arbeid.
– Jeg ser på bekjempelse av etnisk diskriminering på arbeidsmarkedet som den store saken i de kommende årene.

 

FAKTA:

Assimilering- fra latin “

assimilare”, som betyr “å gjøre lik”. Assimilering defineres gjerne som den prosess som gjør at en minoritet gir avkall på sin etniske identitet, og denne blir, kulturelt sett, identiske med medlemmer av vertssamfunnet.

Segregering- fra latin “segregare” (skille ut) er geografisk atskillelse av spesifikke grupper innen en videre befolkning. Segregering er det kombinerte resultatet av kongregering (fellessamling innenfor en spesifikk gruppe) og diskriminering. Segregering varierer sterkt i både intensitet og form avhengig av den relative graden av både kongregring og diskriminering.

Multikulturalisme– et samfunnssyn som hevder at et mangfold av flere kulturer og etniske tilhørigheter er grunnleggende positivt og et ønske om at kulturelle grupper bør få anledning til å leve i henhold til sine egne kulturelle verdier. Tilhengere av multikulturalisme hevder at en kultur blir rikere av å være i kontakt med andre kulturer. Multikulturalisme kritiseres ofte for at det vil kunne hindre minoriteters integrering og svekke individenes frihet om alle grupper kun forholder seg til det de oppfatter som egen kultur, uten å tilpasse seg majoritetskulturen.