Frykter at norsk-somaliere kan bli rammet hardere av koronaviruset

En stor del av norsk-somalierne bor trangt og uten mulighet til å holde sosial avstand, som på Grønland. Språkutfodringer og sosiale faktorer gjør de til en utsatt gruppe under COVID-pandemien.
SV-politiker Marian Hussein mener særlig eldre med somalisk bakgrunn kan bli rammet hardere av koronaviruset.
675Shares

Seks av de 15 COVID-19-relaterte dødsfall i Stockholm-området er innvandrere med somalisk bakgrunn, informerer Svensksomaliska läkarföreningen.

– Ved begynnelsen av virusets spredning i Sverige fantes det ikke så mye informasjon på somali og mange levde som vanlig, sier Jihan Mohamed, styremedlem i foreningen, til SVT Agenda.

Fem av de seks omkomne med svensk-somalisk bakgrunn bodde i Järva-området i Stockholm, som består av bydelene Kista/Rinkeby och Spånga/Tensta. Den sjette holdt til i Järfälla kommune.

Frykter for norsk-somaliere

SV-politiker Marian Hussein frykter at det samme kan skje blant norsk-somaliere, særlig i Oslo, hvor flesteparten bor og hvor det er flest COVID-tilfeller i hele landet.

– Jeg har hørt om flere som har blitt innlagt på sykehus. Helseutfordringer og risikofaktorer har en korrelasjon, samtidig som jeg er veldig bekymret for informasjonsdelingen som ikke når frem til visse grupper av befolkningen. Særlig eldre med somalisk bakgrunn ser lite på norske medier, er lite på nett og har de største språklige utfordringer, sier hun til Utrop.

Kulturvaner og sosiale faktorer

Språkvansker og utfordringer med å holde seg informert kan ha spilt en rolle. Kulturelle vaner og sosiale faktorer som trangboddhet har spilt inn, mener Jihan.

– I somalisk kultur er det viktig å omgås, støtte og besøke hverandre, spesielt hvis noen er syke, sier hun til SVT Agenda.

– Flere generasjoner kan bo i samme leilighet. Samtidig vet vi også at folkehelsen generelt er dårligere i utsatte områder som Järva, sier hun.

Organiserer seg

Også norsk-somaliere bor ofte trangt, i generasjonsboliger med mange familiemedlemmer, uten samme mulighet til å holde sosial avstand som andre i Norge. Språkutfordringene fører også til at viktig kriseinformasjon ikke når frem, noe som gjør norsk-somaliere til en utsatt gruppe.

For å skape bevisstgjøring rundt COVID-19 har norsk-somaliske leger begynt å organisere seg, forteller Hussein.

– For de som ikke er på sosiale medier har man opprettet samtalegrupper på telefon, hvor man blant annet oversetter rådene fra helsemyndighetene. Noen har også begynt å holde livestreaminger på sosiale medier som Facebook, hvor de videredeler viktig informasjon.

Tilbudene må også sees som folkeopplysning, mener hun.

– Ofte er det snakk om store informasjonsmengder og nyanser om pandemien. Mange har ikke kjennskap til grunnleggende medisinsk språk, om ting som smitte og karantene. En kan ikke bare opplyse, men også lære opp, slik at folk lettere kan ta vare på hverandre.

Lavterskeltilbud som redder liv

Hussein selv har begynt å bruke sosiale medier og uformelle kanaler.

– Jeg ser dette som svært viktige lavterskeltilbud, som er med på å redde liv. Hovedformålet er å holde på en viktig informasjonsstrøm, som ofte oppdateres og endres.

Hun viser til at også andre innvandrergrupper har begynt med den samme organsiering.

– Jeg vet om flere som også organiserer samtale- og hjelpegrupper, og oversetter offentlig informasjon.

At FHI også har oversatt COVID-rådene til ulike språk ser hun som positivt, siden dette angår mange minoritetsgrupper

– Informasjonsflyten må holdes gående, for dette er også en del av den nasjonale dugnaden, på lik linje med å holde seg hjemme for å hindre videre smitte. Jeg vil også løfte frem Bydelsmødrene, som har en telefon hvor man kan ringe og spørre på en rekke ulike språk.