Trosmangfoldet inn på sykehuset

På kurs: Representanter fra ulike religiøse grupper i Norge var samlet på Teologisk Fakultet i Oslo for å diskutere hvordan livssynsbetjeningen på norske sykehus kan gjøres mer inkluderende.
Foto: Seksjon for likeverdig helsetjeneste
Pasienter og pårørende på sykehus er i dag henvist til sykehusprester når de trenger noen å snakke med. Som første i Norge vil Oslo universitetssykehus i nær fremtid tilby et organisert tilbud for å komme i kontakt med ressurspersoner fra ulike tros- og livssynssamfunn.
0Shares

Et pilotprosjekt som gjennomføres sammen med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, og som har vært forberedt i to år, skal sørge for at helsetjenestene blir mer likeverdige også på livssynssiden. Det forteller leder for Seksjon for likeverdig helsetjeneste ved Oslo Universitetssykehus, Hege Linnestad.

I høst arrangeres “Videreutdanning i Tro- og livssyn i sykehus” i regi av Teologisk fakultet for religiøse ledere og ressurspersoner fra livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Tema på kurset er blant annet sjelesorg og kommunikasjon, krisehåndtering og etikk. 

 
Første gang
– Med dette prosjektet får vi et etablert et tilbud til pasienter som tilhører 12 ulike tro- og livsynssamfunn uten for statskirken, fra større religioner og grupper som islam, Den katolske kirke og Human-Etisk forbund og fra mindre samfunn som kvekerne, Buddhistforbundet og Metodistkirken, sier Linnestad. .

Hun forteller at i norsk sammenheng er dette et nybrottsarbeid.

– Vi ser på prosjektet som viktig utifra et helhetlig helseperspektiv som inkluderer alle grupper i samfunnet. I dag ansetter norske sykehus kun prester fra den norske statskirken som sjelesørgere. Vi er fornøyde med jobben sykehusprestene har gjort, men ser nå behovet for å gi pasienter som tilhører andre trossamfunn et tilrettelagt tilbud.

En hjelpende hånd: Hege Linnestad og Ambreen Pervez, henholdsvis leder og koordinator ved Seksjon for likeverdig helsetjeneste, ser behovet for at norske sykehus tar vare på andre gruppers religiøse behov.
Foto : Claudio Castello

Behovet er stort. Mange av pasientene er i en vanskelig livssituasjon og vil trenge kontakt med en religiøs myndighetsperson.

– Hva har motivasjonen vært for å gå i gang med prosjektet?
 
– Egentlig startet det hele etter henvendelser primært fra det katolske miljøet, som ønsket seg katolske sykehusprester. Det var da nærliggende å tenke at dette også bør omfatte imamer eller andre religiøse ledere fra andre religioner. Foreløpig er det ikke snakk om faster ansettelse, men ressurspersoner som tilkalles ved behov. 
 
Hensikten er ifølge Linnestad å gi pasientene trygghet på at de skal ivaretas, uansett religions- eller livssynstilhørighet.
 
På tide
Prosjektkoordinator Ambreen Pervez, mener det er på tide med et slikt tiltak. 
 
– I Norge er vi ennå i startfasen av dette arbeidet. Land som Storbritannia er kommet mye lengre, og i Danmark har man allerede klart å få i gang et eget ressursteam for likeverdige trostilbud, noe som vårt prosjekt har brukt som inspirasjonskilde.
 
Fikk en million
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (2008) arbeidet 12 642 personer med utenlandsk statsborgerskap i helse- og sosialtjenesten i Norge i fjor. Statistikk fra tidligere Ullevål sykehus fra samme år viser at én av fem pasienter har ikke-vestlig bakgrunn. 
 
Pilotprosjektet har så langt fått en million kroner, fra blant annet Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
 
– Vi har foreløpig midler til drift i cirka halvannet år, sier Linnestad.
 
Et av ansvarsområdene til Pervez er å sikre drift og være aktiv i sykehuset og medlemsorganisasjonene i STL for å bekjentgjøre tilbudet.  
– Behovet er stort. Mange av pasientene er i en vanskelig livssituasjon og vil trenge kontakt med en religiøs myndighetsperson. Behovet er særlig stort når familien av ulike grunner ikke er tilstede.
 
Åpenhet
– Tror dere prosjektet også kan fungere for å oppklare kulturelle floker, for eksempel i forbindelse med omskjæring eller når en pasient ikke vil ha en medisin som inneholder alkohol?
 
– Noen ganger må vi erkjenne at personale og pasienter ikke forstår hverandre, og et prosjekt som dette kan helt klart avhjelpe situasjonen. Kulturforskjeller påvirker også sykdoms- og behandlingsforståelse, og derfor er det viktig å lære, for så å oppklare og unngå misforståelser. Helsefokuset kommer uansett først, selv om man gjør kulturelle og religiøse tilpasninger, påpeker Pervez.
 
Håpet er, ifølge Linnestad, å kunne videreføre kurs-, ressursteam- og prosjektidéen til andre sykehus i landet, i tillegg til andre offentlige instanser, som for eksempel fengselsvesenet.
 
– Vi ser blant annet på Akerhus universitetssykehus (Ahus) som en potensiell samarbeidspartner. Også andre større byer hvor du har en mangfoldig befolkning, som Bergen og Trondheim, vil ha nytte av et slikt prosjekt. 
FAKTA
Seksjon for likeverdig helsetjeneste- jobber for at Oslo universitetssykehus skal tilby like god kvalitet, tilgang og resultatlikhet på helsetjenestene uansett etnisk bakgrunn. Satsingsområdene er blant annet tolking og oversettelser, tilrettelagt informasjon og formidling, kommunikasjon og dialog, kultursensitivitet, kulturforståelse, rekruttering og kompetanseutvikling.
 
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er en paraplyorganisasjon for 14 ulike tros- og livssynssamfunn, eller sammenslutninger av disse. Rådet arbeider for likebehandling av tros- og livssynssamfunn i Norge. Blant medlemmene finner vi: Bahá’í-samfunnet i Norge, Buddhistforbundet, Statskirken, Det Mosaiske Trossamfunn (jødene), Gurdwara Sri Guru Nanak Dev Ji (sikhene), Holistisk Forbund, Human-Etisk Forbund, Islamsk Råd Norge, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonerne), Kristensamfunnet, Norges Kristne Råd, Oslo Katolske Bispedømme, Sanatan Mandir Sabha Norway (vishnu-hinduistisk).