– Slipp somalierne til!

Viser vei: Somalierne i USA er en av de best integrerte gruppene i majoritetssamfunnet. Nå ønsker de i større grad å hjelpe hjemlandet i hungersnød og krig, samt andre somaliere i eksil.
Foto: Claudio Castello
Somaliere i USA er en av innvandrergrupperne som gjør det skarpest. I Norge er de en av gruppene som sliter mest levekårsmessig. Nimco Ahmed, som jobber med organisasjonsliv og lokalpolitikk hjemme i Minneapolis, sier hun vet hvorfor.
0Shares

Ahmed (bildet) er på Norgesbesøk i forbindelse med at hun skal reise rundt i Europa og treffe ulike somaliske miljøer for å diskutere inkluderingsstrategi. Ifølge henne er problemet for somaliere, særlig i Norge, modellen de skal integreres i.

– I Europa har man et altfor stort fokus på at nykommeren gir avkall på all sin opprinnelige identitet. I USA skjer den samme prosessen naturlig. Jeg får lov til å både praktisere min muslimske tro og amerikanske verdier samtidig. Jeg kan være folkevalgt og gå med hijab på rådhuset i Minneapolis, sier den unge og selvsikre somalisk-amerikanske kvinnen, som er født i Somalia, og som blant annet har bodd i Tyskland som krigsflyktning.

Krav til begge parter

–  Historisk sett i Norge er det slik at det er de nyeste nykommergruppene som har de største utfordringene når det gjelder jobb og bolig. Kan du relatere til lignende erfaringer i USA?

Feil å sammeligne amerikansk-somalieres og norsk-somalieres situasjon, er budskapet fra Hamsa Mohamed i SV.

– Hele den amerikanske modellen går ut på at folk blir lært opp til å forsørge seg selv istedenfor å vente på offentlig hjelp. Jeg kjøper ikke argumentet om at nykommere, bare fordi de ikke har høy nok utdanning eller grunnet andre faktorer, skal måtte slite i det nye landet.
Krav er viktig, ifølge henne. Men da må det stilles krav både til innvandreren og til lokalsamfunnet som skal ta imot disse på best mulig måte.
– Her handler det om at begge partene i en inkluderingssituasjon skal møtes på halvveien. Nykommerne må gis en fair sjanse til å få seg jobb, en utdanning og en plass i samfunnet.

Tar tak i stereotyper

Her hjemme er stereotypisering i mediene en av de største utfordringene for norsk-somaliere. Ahmed sier det også skjer i USA. Forskjellen er at somaliermiljøene er i en bedre posisjon til å si klart ifra.
– USA er et såpass mangfoldig samfunn at vi har nådd det stadiet hvor vi kan le av hverandres forskjeller og etniske særtrekk. Noe helt annet er ondsinnede karakteristikker og stereotype-fokusert nyhetsdekning uten journalistisk holdbarhet. I Minneapolis, hvor du har det største somaliske miljøet i hele USA, så vet den lokale pressen at de har et tillitsforhold til oss. Skal de skrive noe kritisk, så vet vi at de vil kontakte de riktige folkene. Folk som vil bidra til å gi løsninger istedenfor å si noe som vil skape overskrifter.

I bresjen

Hungersnøden i opprinnelseslandet har ifølge henne bidratt til å styrke både USA-somalierne og andre somaliske eksilmiljøer.

– Hvis det i det hele tatt har kommet noe positivt ut av denne katastrofen, så er det at vi nå tenker mer på vårt felles opphav i Somalia enn hva slags klan hver og en av oss tilhører. Særlig vi som er amerikansk-somaliere må bruke ressursene vi har opparbeidet oss under årene i USA til både å hjelpe Somalia – og somaliere andre steder i verden, sier hun.

Feil å sammenligne

SVs norsk-somalier Hamsa Mohamed sier han har hørt de samme argumentene tidlligere. 

– For eksempel når en person blir bedt om å klare seg på egenhånd, vil sannsynligvis den personen på en eller annen måte forsøke å i det minste dekke sine grunnleggende behov. Men dette sier ingenting om suksess og heller ingenting om livskvaliteten til somalierne i USA.
Å sammenligne somaliske nykommere i USA og Norge blir også feil.
– Verken historien, mangfoldet og den økonomiske situasjonen kan sammenlignes. At en stor del av somalierne i Norge har utfordringer er helt riktig og noe som skal koble til kort botid. Vi ser at når botiden øker, så øker også de positive sidene som vi ser i miljøet. Et godt eksempel på dette er deltagelse i politikken.