– Ny utlendingspolitikk diskriminerer kvinner

Forelsket: Amine Ben Amaar og Camilla Sameera Jensen giftet seg i Tunisia. Nå venter hun på at han skal komme til Norge.
Foto: Privat
Det skjerpede kravet til inntekt ved familieinnvandring diskriminerer kvinner indirekte. Det mener sosiolog Helga Eggebø, som har skrevet doktoravhandling om familieinnvandring. – Udi har en uutholdelig lang behandlingstid, sier Camilla Sameera Jensen (bildet), som fremdeles venter på ektemannen fra Tunisia.
0Shares

I sin doktoravhandling har sosiolog Helga Eggebø intervjuet nitten par som søkte om familiegjenforening i Norge og deres opplevelse av søknadsprosessen. Sosiologen mener innstramningen i utlendingsloven fra 2010 med strengere krav til inntekt for referansepersonen er den viktigste årsaken til at flere får avslag.

– Kravet til økonomisk underhold er blitt skjerpet med den nye utlendingsloven av to grunner. Man ønsker at den utenlandske ektefellen ikke skal bli en økonomisk belastning for velferdsstaten. Og man vil hindre tvangsekteskap. Tanken er ta det vil være vanskeligere å utføre et tvangsekteskap, dersom regelverket krever at personen er økonomisk avhengig av familien, sier hun.

Diskriminerer kvinner
Blant de 126 som fikk avslag på sine søknader i fjor var 78 kvinner og 48 menn.

– Statistikk sett tjener menn mer enn kvinner, og innvandrere tjener mindre enn befolkningen ellers. Dette kan være noe av grunnen til at utenlandske menn som søker familiegjenforening med norske kvinner oftere får avslag på søknaden enn kvinner som søker familiegjenforening. Det kan se ut til at regelverket indirekte diskriminerer kvinner, sier hun. 

Lang ventetid

Ifølge sosiolog Eggebø er spesielt saksbehandlingstiden og usikkerheten knyttet til svaret søkerne får en stor bekymring når par søker om familieinnvandring. 
– Det å vente oppleves gjennomgående som frustrerende. Folk reagerer veldig på det. Mange opplever også usikkerheten som belastende. Det er slett ikke sikkert at man får positivt svar, sier Eggebø.

Camilla Sameera Jensen er en av dem som har fått oppleve dette på kroppen. Etter ett års ekteskap venter hun fortsatt på sin tunisiske ektemann Amine Ben Ammar. Han bor i Tunisia og har søkt om familieinnvandring til Norge. Jensen har i løpet av året vært i Tunisia hele ti ganger for å besøke mannen. Det er helt uforståelig for henne at det tar så lang tid før de får bo sammen som mann og kone.

Forsker: Helga Eggebø er sosiolog ved universitet i Bergen og skriver en doktoravhandling om familieinnvandring.

Kravet til økonomisk underhold er blitt skjerpet med den nye utlendingsloven.

Gift i over ett år
– Det er en frustrerende situasjon. Livet blir satt på vent. Jeg sitter hver dag og venter på at mannen jeg elsker, skal komme, sier hun.
Ekteparet har nå vært gift i litt over ett år. Det er flere tilfeller hvor folk må vente lenger for å få svar, enn det hun har gjort. Likevel mener hun at en eneste dag uten ektefellen er uutholdelig. 
– Da vi søkte i fjor måtte man vente en behandlingstid på 12 måneder, så fant vi ut at det etter en måned var satt ned til seks måneder. Det vi stusser over, er hvorfor ingen sa noe om dette da vi søkte. Jeg skjønner at vi i Norge må beskytte velferdsstaten vår. Det hadde likevel vært et stort problem om sykehusene hadde like lang saksbehandlingstid som det UDI har, sier hun.

Avhengig av landbakgrunn 

I 2009 var det  flest avslag på søkere fra Somalia etterfulgt av Tyrkia, Marokko og Vietnam. Sosiologens funn viser at saksbehandlingen ofte er lenger for noen av disse landene.
– Dette gjelder spesielt søkere fra land der UDI har erfaring med mye falske papirer, for eksempel Pakistan og en del land i Afrika. Formelt skal alle søkere behandles likt, men i praksis er det store forskjeller utifra landbakgrunn. For søkere som kommer fra land som Somalia, hvor man ikke har hatt en fungerende stat på 20 år, er det gjerne en utfordring søkerne har med å dokumentere identiteten sin, sier hun.

Forskjellsbehandles
Eggebø viser til at Europa har blitt stadig mer liberalt og de fleste familieformer godtas. Det rimer dårlig med praksisen i familieinnvandringssaker, som har blitt stadig strengere. Blant annet gjelder dette intime spørsmål som blir tatt opp under intervjuene som mange føler gjør intervju situasjonen ubehagelig. Jensen opplever noen av spørsmålene som provoserende, og mener UDI ikke klarer å forholde seg realistisk til hver enkelt søker.

Camilla Sameera Jensen bekrefter dette.

– Det første spørsmålet jeg fikk var «mener du at du snakker bra nok norsk til å gjennomføre intervjuet?». Da ble jeg provosert. At de ikke skjønner bedre. Jeg er norsk, født og oppvokst i Norge, hvordan kan de stille et slikt spørsmål? De må se sammenhengen i sakene de behandler, og ikke mistenkeliggjøre alle, sier hun. 
Vil avdekke proforma
Ifølge områdeleder i UDI,  Snorre Sæther, er slike spørsmål nødvendig for å unngå misforståelser under saksbehandlingen. Hun mener det blir tatt vurderinger for å avgjøre hvem som skal intervjues. 
– UDI har forståelse for at noen av spørsmålene som blir stilt i et intervju for å avdekke proforma kan oppfattes som private. Vi mener likevel at det i enkelte tilfeller er nødvendig å gå inn på forhold knyttet til ekteskapet. Dette er viktige momenter som kan bidra til å avklare om ekteskapet er proforma eller ikke, sier han.

Håper fortsatt

Camilla Sameera Jensen har i hvert fall stabil økonomi, egen bolig og er godt forberedt til ektemannen kommer. Hun håper hun får årets fineste julegave.

Nødvendige spørsmål: Områdeleder i UDI, Snorre Sæther, mener en del av spørsmålene som UDI stiller under intervjuer, som folk opplever som støtende, er der for å unngå misforståelser.
Foto : UDI

Fakta:

* Proformaekteskap: ekteskap inngått kun for å få oppholdstillatelse.

* Antall avslag på grunn av proforma de siste tre årene: 2008 – 200 avslag. 2009 -198 avslag og 2010-126 avslag.

* Skjerpede regler for familieinnvandring: krav om dokumentasjon av inntekt tilsvarende statens lønnstrinn 8 (pr i dag 225 000 kroner i året) året før og etter at referansepersonen har søkt. Referansepersonen i Norge som hovedregel ikke må ha mottatt sosialhjelp det siste året.

* Mål med innstramningene i utlendingsloven fra 2010:  (1) motvirke tvangsekteskap (2) styrke integreringen av nyankomne (3) begrense offentlige utgifter og (4) motvirke tilstrømningen av asylsøkere uten behov for beskyttelse.