– Lægreids påstand er grov generalisering

Grovt nedsettende om personer med flerkulturell bakgrunn, mener SV-politiker og lærer Assad Nasir om utspillet fra advokat Olav Lægreid
Foto: Claudio Castello
UiO-sensor Olav Lægreid hevdet flerkulturelle jusstudenter har problemer med å oppnå gode nok språkkunnskaper. SV-politiker mener det er grov generalisering.
165Shares

– Det er sjokkerende at en sensor ved juridisk fakultet ved UiO utrykker seg grovt nedsettende om personer med flerkulturell bakgrunn. Det er uttykk for holdninger vi ikke kan akseptere i det norske samfunnet, sier SV-politiker Assad Nasir til Utrop.

Torsdag i forrige uke startet en opphetet debatt i Facebook-gruppen «Rettsvitenskap UiO» da jusstudent Kimyia Sajjadi pekte på viktigheten av å bli bevisst på hvorfor flerkulturell kompetanse er en styrke.

Innlegget i gruppen med mer enn 4000 medlemmer, ble raskt kommentert av den profilerte trygderettsadvokaten Olav Lægreid, ifølge Advokatbladet.

Skapte kontrovers

Lægreid er også tilknyttet Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo som sensor. I et av innleggene skrev han:

– Utgangspunktet er at firmaet skal tjene penger og ha fornøyde klienter. Hvis klientene er hva du kaller «multikulturelle» (en evfemisme for åndsfattigdom, foreldrenes lave utdanningsnivå og derav følgende stokk konservative unge med bangla-dialekt, som nekter å fullt ut tilpasse seg samfunnet de lever i) kan det selvsagt være en styrke at en av de ansatte har samme landbakgrunn. Men dette forutsetter altså et visst volum.

I et annet innlegg skriver advokaten om sharia-lovgivning:

– Jeg har som sensor på mastergradsoppgaver også observert enkelttilfeller hvor kandidaten trekker inn sharialover for å sammenligne med norsk rett. En slik øvelse er det veldig krevende å lykkes med, siden for eksempel en nordisk komparativ analyse (typisk en sammenligning med svensk og dansk rett) kan ha gode grunner for seg, mens rettslivets aktører vanligvis ikke har behov for å kjenne til likheter og forskjeller mellom norsk rett og sharialover. Kandidatene er naturlig nok blitt straffet karaktermessig for å forutsette at sharialover er relevante rettskilder eller et aktuelt sammenligningsgrunnlag.

Kamuflert rasisme

Flere tar til orde for at Lægreids holdninger er både fordomsfulle og rasistiske. Farooq Ansari, som er advokat i firmaet In Solidum, kommer med sterk kritikk av Lægreid i et innlegg i VG.

– Jeg er dypt bekymret for observasjonsferdighetene til advokat og UiO-sensor Olav Lægreid, som utrolig nok hevder at flerkulturelle jurister sliter med å forstå jussen som fag. Det eneste jurister med innvandrerbakgrunn sliter med å forstå, er holdninger Lægreid representerer.

Ansari, som selv er norsk-pakistaner, mener slike holdninger er uttrykk for “kamuflert rasisme”, som han engang selv opplevde under et jobbintervju

– Førstegangsintervjuet var en veldig hyggelig opplevelse. Andregangsintervjuet var derimot en ganske annen opplevelse. Det var fire partnere. En av disse partnerne lurte på mitt forhold til islam, og hva sharia betydde for meg. Personlig forbandt han sharia med kutting av hender og så på det som en primitiv religion, ble jeg opplyst om.

Vil ha likebehandling

Også tidligere Ernst & Young-advokat Kiran Aziz er kritisk til uttalelsene.

– Noe av det essensielle, slik jeg ser det, er at jusstudenter med minoritetsbakgrunn først og fremst er jusstudenter – og at det er faget de er opptatt av, ikke hva slags bakgrunn de har, sier Aziz til Advokatbladet.

Aziz mener jusstudenter med minoritetsbakgrunn fortjener å bli behandlet som alle andre studenter.

– Vi skal ikke glemme at det er strenge karakterkrav for å komme inn på jussen. Studentene med minoritetsbakgrunn har ikke fått noen særbehandling for å komme inn.

Grovt generaliserende

SV-politiker Nasir mener Lægreids påstand er grov generalisering.

– Han sidestiller det å ha minoritetssbakgrunn med å være “åndssvak” og “stokk konservativ”. Noen vil kalle slike utsagn for rasistiske, sier han.

– Mener du alle har like gode norskkunnskaper?

– Nei, alle har ikke like gode norskkunnskaper. Men det trenger ikke å ha noe med etnisitet eller kulturell bakgrunn å gjøre. Karaktergjennomsnittet for hele landet på norskeksamen i videregående pleier å være et sted mellom 3,0 og 3,5. Det er en eksamen alle VG3-elever i Norge gjennomfører.

Avviser kritikken

Overfor Advokatbladet avviser Lægreid kritikken.

– Om firmaet retter seg mot østeuropeiske klienter vil det kunne være en fordel å ha advokater som kan russisk. Men hvis du driver advokatvirksomhet hovedsaklig rettet mot etnisk norske klienter, vil det ikke i seg selv være et fortrinn med minoritetskompetanse – men heller ingen ulempe.

UiO-sensor og advokat Olav Lægreid (t.v) har skapt reaksjoner i advokatmiljøet for sine kommentarer om jusstudenter med flerkulturell bakgrunn.
Foto : Skjermdump/YouTube

I et svarinnlegg i overnevnte Facebook-gruppe skriver han at “det er ikke uttrykk for rasisme eller diskriminering å fortelle hvordan det ligger an”:

– Jeg forventer faktisk av ledelsen ved Det juridiske fakultet at den ikke gjør seg til marionett for en bølge av klager fra studenter som har fått sin stolthet såret av mine påpekninger. Et universitet kan ikke være populistisk og gjøre seg sårbart for massemønstring, lynsjemobb og høylytt protest fra mennesker som føler seg rammet av ubehagelige virkelighetsbeskrivelser. Både studenter og ansatte må faktisk bli evaluert etter faglige kriterier, ikke etter hvilke observasjoner og debattinnlegg de måtte gjøre seg skyldige i å bringe til torgs i en offentlig debatt med ytringsfrihet.

Feilkobler rasisme inn i fagdebatt

Lægreid får støtte av samfunnsdebattant og IT-tekniker Knut Yrvin, som flere ganger har vært sensor på UiO ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Yrvin har også sittet i Studie og utdanningskomiteen på Universitet i Oslo i en årrekke på 90-tallet.

Samfunnsdebattant Knut Yrvin har selv vært sensor ved flere anledninger. Han stiller seg kritisk til rasismeanklagene.
Foto : Privat

– Her behandler man både eksamensregler og tidvis rammene for kompliserte klagesaker, untatt avgjørelser. Hva slags regler som gjelder, slik at se som beslutter slikt har beslutningsgrunnlag, sier han til Utrop.

– Er det noe potensielt fare for forskjellsbehandling ved sensorering fra Lægreids side?

– Jeg ser det som rimelig opplagt at studentene svarer på de eksamensspørsmålene som blir spurt om, innen rammene for pensum.

Han mener VG-kommentaren med rasismeanklagene feilkobler.

– Fordi en advokat som er sensor på eksamener i juss sier at noen få prøver å sammenligne norsk lov med sharia så er man rasist. En diskusjon om sharia kunne vært relevant i et fag om lovenes historie, eller lovtradisjoner i forskjellige land og regioner. Men dette er ikke pensum på juridisk fakultet. Tilsvarende vil man ikke lykkes godt på eksamen i programmeringsspråk, om man svarer på persisk.