Fra holdnings- til handlingsendring

Interessen fra organisasjoner og etater foran møtet var stort.
Foto: Claudio Castello
Organisasjoner og etater fremhevet kampen mot likestillingsfiendtlige kulturpraksiser med å presentere skriftlig og filmbasert materiale.
0Shares

Utrop var tilstede under presentasjonen på Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets lokaler på Stensberggata. Bakgrunnen for presentasjonen ligger i avslutningen av regjeringens treårige handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2008-11), hvor direktoratet ville markere avslutningen på arbeidet ved å vise frem informasjonsmateriell om temaet.

Viktig at menn står frem

Lokalpolitiker og prosjektleder i African Cultural Awareness, Elvis Chi Nwosu samarbeidet med de Holmlia-baserte rapperne Prayaz (Zane Ebad, Shazab Iqbal og Mavis Frimpomaa) og laget for et og halvt år siden et rap-innslag hvor de laget en musikkvideo kombinert med en kortfilm hvor de medvirkende, flesteparten norsk-afrikanske unggutter og menn, klart og tydelig sa ifra hva de mente om omskjæringspraksisen. 

En smakebit på et par av holdningsbrosjyrene mot kjønnslemlestelse.
Foto : Claudio Castello

– Er du mann, så er du imot kjønnslemlestelse, var budskapet.

Viktig at gutter og menn engasjerer seg i kvinnenes kamp mot en kulturell praksis som kjønnslemlestelse, mente lokalpolitiker i Ap og prosjektleder i African Cultural Awareness, Elvis Chi Nwosu.
Foto : Claudio Castello

Nwosu sa til de fremmøtte at den største inspirasjonen var nettopp de positive tilbakemeldingene fra menn.
– Filmen handler nettopp om at det er unge gutter og menn som skal engasjere seg i kampen mot kvinneomskjæringen. I mitt hjemland Nigeria regner FN med at opptil 70 millioner jenter og kvinner av landets 150 millioner innbyggere kan være i faresonen for å bli utsatt for kjønnslemlestelse. Jeg får ofte høre at det er vanskelig å snakke om dette åpent, så derfor er det viktig å kunne ta stilling.

Kulturendring innenfra

Ifølge filosof Einar Øverenget, som også vat tilstede på arrangementet, handler kulturelle praksiser om konformitet, trygghet og det å følge etter hva andre, særlig det store flertallet, gjør.

Ikke bare holdningsendring: å utfordre gammelt tankegods i kombinasjon med direkte handling fra et samfunn er viktig for å nå fremskritt, var synet til filosof Einar Øverenget.
Foto : Claudio Castello

– Kultur er sterkt preget av ønsket om å ha en gruppetilhørighet og en identitet, siden mennesker er naturlige flokkdyr. Hvis mange nok gjør noe, så vil dette ende opp med å bli en rutine hos resten.

Øverenget hevder endringene i kulturelle praksiser forutsetter imidlertid ikke bare hva folk tenker og mener, men hva de gjør aktivt.

– For 20-30 år siden var det å røyke i barnehager og offentlige steder en kulturelt akseptert praksis i Norge. Så kom røykeloven, og deretter endringen i oppførsel og vaner. Vi gikk fra holdnings- til handlingsendring. Å få med folk på tanken om at ting kan være annerledes og kan endres forutsetter at man tar et oppgjør med konformitet og fortid som begrunner de gamle kulturelle praksisene. Å kunne utfordre seg selv som samfunn og spørre “hvorfor ting skal være slik?” er viktig når man tenker fremskritt.