Flyktninger faller ut av arbeidslivet

En ny rapport viser at flyktninger faller ut av arbeidslivet. Frafallet frafall knyttes til lav kompetanse, svake norskkunnskaper og helse.
Foto: Hiroyuki Takeda (Flickr)
Lav kompetanse, svake norskkunnskaper, helseproblemer og store omsorgsoppgaver er noen av årsakene til at flyktninger faller ut av arbeidslivet, viser en ny rapport.
0Shares

Rapporten er skrevet av Proba samfunnsanalyse, på oppdrag fra IMDi og AVDir. Proba har intervjuet 41 flyktninger, 23 arbeidsgivere og 20 NAV-veiledere om flyktningers frafall fra arbeidslivet.

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby ser Probas funn i lys av dagens kontekst og politiske initiativ.

Hun mener også at dagens introduksjonsprogram ikke er godt nok for å dekke gapet mellom den kompetansen flyktningene har og hva som kreves i det norske arbeidslivet.

– Regjeringen la tidligere denne uken frem den nye integreringsloven, som skal sikre at innvandrere kommer raskere i jobb og utdanning. Den nye loven skal bidra til at flere flyktninger får formell utdanning og bedre norskkunnskaper og i større grad enn i dag blir kvalifisert for de kompetansekravene som er i det norske arbeidsmarkedet, sier hun til imdi.no.

Flere årsaker

Årsakene til frafall knyttes til lav kompetanse, svake norskkunnskaper, helseproblemer og store omsorgsoppgaver. Flyktningene har vært særlig utsatt i nedbemanningsprosesser, og i noen tilfeller også tatt egne valg som har redusert sjansene for arbeidstilknytning.

Negative erfaringer tærer på motivasjonen over tid. Videre har ikke regelverk og hjelpeapparat alltid fungert slik at det bidrar til å styrke sjansene for arbeidsdeltakelse.

– I kjølvannet av covid-19, er kunnskap om barrierer og utfordringer på arbeidsmarkedet for flyktninger, ikke mindre aktuelt. IMDi vil sammen med kommunene trappe opp innsatsen og jobbe med både kvalitet og innretning av introduksjonsprogrammene framover, sier Libe Rieber-Mohn til imdi.no.

Et sjansespill

Stortingsrepresentant for Buskerud, Masud Gharahkhani (Ap), ser for seg at dagens ordning med introduksjon er et sjansespill.

Stortingspolitiker (Ap) og Migrasjonsutvalgets leder Masud Gharahkhani mener bedre matching av flyktningenes kompetanse og bosettingskommunene kan hindre frafallet fra jobbmarkedet.

– Vi trenger bedre matching av flyktningenes kompetanse og bosettingskommune. Vi har derfor foreslått en rekke forslag gjennom arbeidet jeg ledet som leder av Migrasjonsutvalget, sier han til Utrop.

– Hvordan har Ap og utvalget tenkt å gjennomføre dette?

– Opplæring av kvoteflyktninger må gjennomføres før de kommer til Norge. Vi har også foreslått en grundig kartlegging av flyktningenes kompetanse, gjennomført av NOKUT. Slik kan vi matcher kompetanse med riktig kommune.

Gharahkhani ser for seg at dette kan gjennomføres med godt samarbeid mellom ulike instanser.

– Her må vi stille krav til kommuner om samarbeid med næringsliv, arbeidsliv og utdanning. Fra dag en skal arbeidsnorsk være veien inn i norsk arbeidsliv for nyankomne.

Individualisering en utfordring

I en kronikk i forskning.no i mars i fjor argumenterte universitetslektor Ida Martine Pettersen og professor Marit Aure ved UiT – Norges arktiske universitet – for at kommunene og NAV kan jobbe bedre sammen for å kvalifisere flyktninger.

– Enkelte pekte på at det å skille ut flyktningtjenesten fra NAV-organisasjonen, hadde bidratt til å tappe dem for ressurser slik at de nå ikke kunne prioritere oppfølging av flyktninger. I mange tilfeller ble det derfor ikke gjennomført samarbeidsmøter. Vi hørte eksempler på at flyktninger som hadde konkrete planer for arbeid eller arbeidspraksis mens de var i introduksjonsprogrammet, likevel endte opp med sosialstønad fordi jobbmuligheten eller praksisplassen ikke ble fulgt opp i denne overgangsfasen, heter det i kronikken.