- Flest syrere fikk norsk statsborgerskap - 02.05.2024
- Helin ny leder i Skeiv Verden - 01.05.2024
- Ny rapport: Folk mer positive til lokal integrering - 01.05.2024
Frp-politikeren ble nylig intervjuet av HRS, hvor Gjedde er kritisk til Aftenpostens dekning av rasisme. Gjedde går hardt ut mot kvinnen som ble utsatt for rasisme.
Politikeren viser også til en artikkel på HRS sin nettside der en anonym mor fra Oslo forteller om “rasismen motsatt vei mot norsk ungdom.”
Tybring-Gjedde mener mange av disse voldsutøverne er “knyttet til islam.” Ikke bare det: Han mener også at islam rettferdiggjør hat og vold:
– Nettopp islam og ideologiens skrevne ord som rettferdiggjør hatet og volden som utvises utelukkende overfor hvite norske jenter og gutter. Språkbruken, mobbingen og volden er selve definisjonen på rasisme (…) Det gjør ikke samfunnet til det bedre. Det gjør samfunnet mer lukket og knebler en helt nødvendig samfunnsdialog. Samfunnet blir ensrettet og det påståtte meningsmangfoldet til en illusjon, mener Tybring-Gjedde.
Nordmenn fremstilles feil
Frp-politikeren hevder norske medier gjør det de kan for å fremstille nordmenn flest som rasister.
– Endog motstand mot islam og hijab fremstilles som rasistisk, sier Christian Tybring-Gjedde til HRS.
Tybring-Gjedde stiller også et stort spørsmål ved alle påstandene i disse dager om norsk rasisme «som vi i disse dager får kastet mot oss».
– Nordmenn flest blir satt i bås og vet rett og slett ikke hvordan eller hvorfor vi skal forsvare oss. Hva er det vi kollektivt bedriver av uakseptable handlinger og ytringer? Absolutt ingenting. Nordmenn flest lever sine liv akkurat som de alltid har gjort og det norske samfunnet er ualminnelig raust og norske politikere ualminnelig naive. Men kanskje på tide å se litt på rasismen som finner sted motsatt vei. Den utøves ikke ved det skrevne ord. Den utøves ved verbalt ved svært nedlatende eller seksuelt relatert språk eller ved utøvelse av vold. Og de som utøver volden er nesten utelukkende unge gutter vokst opp i hjem hvor islam er et viktig element, sier Tybring-Gjedde.
– Utspillet er et lavmål
Rune Beglund Steen i Antirasistisk senter mener utspillet er et “rystende lavmål”.
– Tybring-Gjedde går langt i å forsvare en mann som både grovt sjikanerte og gikk til fysisk angrep på en sykepleier med somalisk bakgrunn. I stedet for å utvise empati med en kvinne som ble utsatt for rasistisk sjikane og truende atferd på sin arbeidsplass, mens hun altså forsøkte å hjelpe en pasient, tegner Tybring-Gjedde opp et stereotypisk bilde av sykepleieren som langt på vei er ment å rettferdiggjøre hatet hun ble utsatt for.
Ytterliggående og populistisk
Saken viser at Tybring-Gjedde har ingen anstendighet, mener ARS-lederen.
– Først får hun hat fra angriperen, så hat fra en stortingsrepresentant. Tybring-Gjedde er en av de mest ytterliggående representantene for et høyrepopulistisk parti som i flere tiår har jobbet for å bygge opp fordommer mot muslimer og andre minoriteter. Selvsagt vil han ikke mene at det finnes rasisme i Norge. Men egentlig burde han vedkjenne seg den. Hvorfor har han og andre i partiet jobbet så hardt med å utbre fiendebilder og hat, hvis de ikke engang vil ta den tvilsomme “æren” for resultatet?
– Samtidig er han folkevalgt og representerer et segment av velgerne?
– Nå er det engang slik at “nordmenn flest” ikke stemmer FrP. “Nordmenn flest” har ikke valgt Tybring-Gjedde til vår talsperson. “Nordmenn flest “vil gjerne ha seg frabedt at han later som at han har noen som helst myndighet til å uttale seg på fellesskapets vegne.
Utrop har kontaktet Tybring-Gjedde for en reaksjon på Steens kommentar, og svarer følgende:
– Jeg synes Berglund Steen treffer spikeren på hodet. Akkurat slik er det.
Uenig i kritikk av mediene
Samfunnsdebattant Knut Yrvin sier seg uenig i Frp-politikerens kritikk av mediene.
– Norske medier gjør ikke det de kan for å fremstille nordmenn flest som rasister. Snarere er det mer eller mindre løst organiserte aksjonister som ønsker å stemple alle som rasister. Tidvis ved å gjengi tvilsom ideologi og forskning som er tilbakevist, sier han til Utrop.
Når mediene gir disse miljøene en stemme, skaper det splittelse, mener han.
– En må se dette som en del av samfunnsdebatten der noen forsøker å importere identitetspolitikk fra det sterkt polariserte USA. Drømmen til Martin Luther King om ikke å dømmes på hudfarge, men på sin karakter, blir snudd på hodet. Plutselig skal vi godta en ideologi som krever at vi dømmer folk ut fra hudfarge, etnisitet, seksuell legning, kjønn og religiøs overbevisning.
Kulturelt overfokus
Yrvin ser dette som en allianse mellom ytterliggående anti-rasister og ultrakonservative intolerante muslimer og andre totalitære krefter.
– Her dytter man kultur og medfødte egenskaper foran seg, for å bekjempe opplysningstidens idealer og universelle menneskerettigheter fra 1948. Dette er individuelle og liberale rettigheter kjempet fram for å bekjempe totalitær ideologi som undertrykker folks grunnleggende friheter.
– Hvordan kan man tolke Tybring-Gjeddes utsagn om at “at islam rettferdiggjør hat og vold”?
– Muslimer flest i Norge er gode nordmenn. De har som høyeste ønske å leve gode og trygge liv for seg og sin familie. Gå på skole, ta lengre utdanning og komme seg på jobb. Nærmere 80 prosent stiller bak grunnloven og er glade for at rettssystemet ikke er religiøst. Mange av de har barn i skolen som leverer Norges beste karakterer som vi ser på Stovner skole.
Utfordringer finnes
Selvsagt finnes utfordringer, men de er til for å løses, mener Yrvin.
– Ja, det finnes negativ sosial kontroll, og en del med kort eller ingen utdanning blant nyakomne fordi de kommer fra land som skolesystemet har brutt sammen i over en generasjon, grunnet forferdelige og ofte religiøse, klan-baserte konflikter og kriger. Mange flykter vekk fra slikt. Mange mangler samtidig mestring av norsk, som igjen gir solide utfordringer både for de det gjelder, og for samfunnet.
Hverdagsrasismen som omtales
Ifølge Yrvin må Tybring-Gjeddes utspill også sees i kontekst av den siste tidens rasisme-oppgjør.
– For tiden mange medieoppslag der forskjellige personer forteller om hverdagsrasisme, selv om de fleste i Norge ikke er rasister. Her er det viktig å lytte til de som opplever hverdagsrasisme og strukturell rasisme, f.eks ved mindre sjanse til å komme på jobbintervju, eller få leid leilighet. Nå rammer også strukturell rasisme eller diskriminering personer med kristen tro. Også hvite blir utsatt for diskriminering og rasisme.
For samfunnet er det viktig å bekjempe rasisme og diskriminering, uavhengig av hudfarge, etnisitet, religion eller seksuell legning.
– Likevel er det her opplysningstidens idealer må legges til grunn, framfor å lytte til små men høylytte grupper med apartheid-lignende retorikk.
Unge setter eksempel
I den siste tiden er det særlig de unge som har satt et godt eksempel, hevder han.
– Måten man har gjort dette på i Norge er nettopp det mange unge har gjort. Å demonstrere foran Stortinget, fortelle sine historier i mediene og belyse problematiske sider av religion og ideologi, som leder til terror, slik at det kan stoppes.
Her er det også viktig å både ha et positivt fokus på mangfoldet og snakke om utfordringene.
– Å kjefte på folk som gjør jobben sin i hijab, er ikke veien å gå. Like lite som man bør kjefte på folk som bærer et kors, davidstjerne eller andre trossymboler. Man bør heller tørre å snakke om tro og livssyn. Lære av hverandre de positive menneskelige verdiene man tar meg seg. Uten å undertrykke andres frie valg.
