Ekstremkontroll av minoriteter

Utsettes for ekstrem kontroll: over 300 elever skal i løpet av de siste årene har opplevd at streng oppdragelse kan ende med psykisk og fysisk vold. Foto: Illustrasjon
Foto: Flickr
Minst 334 skoleelever har opplevd det som kalles æresrelatert ekstrem kontroll i løpet av de siste fire årene, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

IMDi har i tillegg registrert 669 saker som gjelder frykt for tvangsekteskap. I en rapport som ble lansert i går har forskere ved NTNU intervjuet ni elever som lever med ekstrem kontroll fra foreldre. Forskerne har også gjennomgått 20 saker der elever er utsatt for ekstrem kontroll fra foreldrene, skriver avisen Vårt Land. 

– Elevene må komme rett hjem etter skolen. I enkelte tilfeller kontrollerer foreldrene mobiltelefonen deres. De kan kjøre forbi skolegården i friminuttene, forteller forsker Veronica Paulsen ved NTNU Samfunnsforskning til Vårt Land.

Årsakene til denne overdrevne kontrollen hjemmefra er relatert til identitet og kjærlighet. Foreldrene er redd for fornorsking, forelskelse som forhindring til arrangert ekteskap, og mistanke om “ulovlig” relasjon til det motsatte kjønn. Kjæresteforhold blir ikke akseptert i noen av familiene.

“Æresrelatert ekstremkontroll”

Det nye begrepet tilknyttet ære, legges frem i nye tall fra IMDi. På oppdrag fra sistnevnte har forskere ved NTNU Samfunnsforskning intervjuet noen av elevene i rapporten som ble lansert i går. Det som ofte begynner med en streng oppdragelse, ender med ekstrem kontroll som innebærer psykisk og fysisk vold, forteller forskerne i rapporten. 

– Vi som minoritetsrådgivere opplever at det er elever som for eksempel ikke får lov til å delta på fritidsaktiviteter etter skoletid, ikke får være sammen med venner, får mobil og data overvåket og liknende, forteller Heidi Melby, minoritetsrådgiver hos IMDi, til vl.no.