Slutt på den flerkulturelle doula-ordningen?


Foto: Oslo Universitetssykehus/Ram Gupta.
Flerkulturell doula trøster, beroliger og demper angsten hos kvinnen som nesten uten sosialt nettverk skal føde i et fremmed land. Allerede til jul kan det være slutt på ordningen i Oslo. 
625Shares

– Hun var som en mor for meg, som en søster, som en kjær venninne, forklarer kvinnene når de skal snakke om sin flerkulturelle doula, eller fødselshjelper som hun også blir kalt. 

Marit Stene Severinsen
Foto : Privat

– Dette er et tilbud til de som er i en ekstremt sårbar livssituasjon og hvor vi ser et behov i forhold til kulturell forståelse og språkhjelp, sier jordmor Marit Stene Severinsen.

Severinsen er leder for prosjektet «Sårbar, gravid og ny i Norge. Trygg under fødsel med flerkulturell doula».

Mistet språket

Nicholas Wilkinson.
Foto : Eva Alnes Holte

– Jeg vet hvordan det er å ligge på sykehus og mangle språk, sier stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson (SV).

Wilkinson har fått språket tilbake etter alvorlig sykdom og er til stede på doula-seminaret på Oslo Universitetssykehus, invitert dit fordi den flerkulturelle doulaordningen er i fare med å opphøre fra nyttår av. Han sitter i Helse- og sosialkomiteen på Stortinget og skal høre fødselshjelperne fortelle om innsatsen de gjør på fødestua.

– Godt at dere finnes

Det var på selveste 17. mai for to år siden at Wilkinson ble hasteinnlagt på Rikshospitalet med blodforgiftning og flere små slag. Wilkinson ble lagt i koma og svevde mellom liv og død i flere måneder. Da han våknet, kunne han bare si et ord: «Mamma».

– Jeg forstod alt legene sa, men kunne ikke svare, kunne ikke spørre dem om hva som skulle skje videre, om jeg ville bli meg selv igjen. Legene snakket over hodet på meg. De henvendte seg ikke til meg fordi de visste at de ikke fikk noe svar. Det var veldig frustrerende, sa Wilkinson. Han mente at slik er det kanskje for kvinnene på fødeavdelingene som ikke kan kommunisere med jordmora eller legen.

– Da er det godt at det finnes sånne som dere som kan språket deres, sa han henvendt til doulaene i salen.

Kvinnene fortalte om da de selv fikk barn og om hvordan det er å være til stede for andre på fødestua. Usikkerheten ved ikke å skjønne hva som skjer, ved å se helsepersonell veksle blikk gikk igjen i historiene. 

Emosjonell støtte, ikke tolk

En flerkulturell doula har samme språk, opprinnelsesland, kultur og tradisjon som kvinnen som skal føde, og har selv erfaring med å føde på et norsk sykehus. Hun er en emosjonell og praktisk støtte, ikke tolk. En tolk kommer i tillegg til flerkulturell doula dersom det er medisinsk informasjon som skal formidles.

Doulaen møter den gravide en eller to ganger før og etter fødsel og er med under fødselen. Hun får betalt per oppdrag som beregnes opp mot 20-25 timer.

Mamy Kabamba og Elie Masengu
Foto : Eva Alnes Holte

Mamy Kabamba og Elie Masengu, begge opprinnelig fra Kongo, ble flerkulturelle doulaer for to år siden.

– Det er ikke bare en førstegangsfødende som trenger doula, sier de.

– Den ene fødselen kan være helt forskjellig fra den andre. Kvinnene i fødsel trenger omsorg.

De benytter anledningen til å skryte litt av norske fødeavdelinger til Utrop:

– I Kongo er de så bryske mot kvinnene i fødsel. Her er de mye mer omsorgsfulle, sier de.

Snart slutt på pengene

Tilbudet kan synge på siste verset. Prosjektmidlene er snart brukt opp. Marit Stene Severinsen håper på nye bevilgninger til prosjektet.

– Dette er veldig viktig for å sikre et likeverdig helsetilbud til alle, sier hun. 

Målgruppen for prosjektet er fødekvinner med kort botid i Norge, lite sosialt nettverk og begrensede norskkunnskaper.

– Målgruppen for prosjektet er fødekvinner med kort botid i Norge, lite sosialt nettverk og begrensede norskkunnskaper. Hittil har 115 kvinner benyttet seg av tilbudet, forteller Severinsen. Severinsen sier videre at kvinnene kan ha opplevd traumatiske opplevelser som kan gjøre seg gjeldende både fysisk og psykisk i svangerskap, fødsel og barseltid.

– Samtidig er det viktig å være klar over at innvandrerbefolkningen er en veldig uensartet gruppe. Det å være fødende innvandrerkvinne er ikke en risikofaktor i seg selv. 

– Helt forferdelig!

Maja Garnas Kielland, rådgiver innen likeverdige helsetjenester på Oslo Universitetssykehus, har laget en rapport om doulaordningen på oppdrag fra prosjektet.

Maja Garnas Kielland
Foto : Eva Alnes Holte

– Helt forferdelig! Denne ordningen betyr så mye for så mange, er hennes kommentar til at den flerkulturelle doula-ordningen kanskje opphører allerede fra nyttår av i Oslo og Viken, litt senere andre steder andre steder i landet. 

Kortere fødsler og færre inngrep

Hun skriver i rapporten: «Historisk har det vært vanlig at kvinner har hatt støtte fra andre kvinner under fødsel. Over hele verden ser man at dette har blitt unntak heller enn rutine når det gjelder fødsel på sykehus, til tross for at forskning viser at kontinuerlig støtte til kvinner under fødsel fører til kortere fødsler og færre inngrep under fødsel. Det er mest effektivt når den som gir støtte hverken er endel av kvinnens nettverk eller personalet på sykehuset».

– Gir stor trygghet

Foran fra venstre  Laila Meliui, Sainab M Nur, Nour Al Houda, Gulala Karim, Elie Masengu, Mamy Kabamba, Saynab M Ali, Sadia Jama, Hidat Haile, Avan Søderby, Esra Taymur, AfrahTalal.
Foto : Eva Alnes Holte

– Kvinnene opplever det som en stor trygghet å ha med seg en person som snakker deres morsmål og kan forstå og formidle deres behov til helsepersonell under fødsel, sier Kielland.

– Den flerkulturelle doulaens rolle er en kombinasjon av emosjonell og språklig støtte. I tillegg blir denne personen en de kan ringe og spørre om ting de lurer på, både før og etter fødsel. For enkelte fortsetter relasjonen som en vennskapelig relasjon også etter at tilbudet er avsluttet. For noen har hjelpen fra den flerkulturelle doulaen ført til et utvidet sosialt nettverk og deltakelse på aktivitetstilbud. 

«Hun holdt hendene mine og var akkurat som en mor» heter det i innledningen til Kiellands rapport. Det er i disse intervjuene de sammenligner doulaen med en mor, søster og venninne. 

FAKTABOKS

«SÅRBAR OG GRAVID I NORGE»- OM DEN FLERKULTURELLE  DOULA-ORDNINGEN

Høsten 2017 startet Seksjon for pasientsikkerhet og likeverdige helsetjenester ved Oslo Universitetssykehus (OUS)  prosjektet «Sårbar, gravid og ny i Norge. Trygg under fødsel med flerkulturell doula». Dette er et samarbeid mellom Kvinneklinikken på OUS, Tolkesentralen på OUS, Oslo kommune og Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.).

Våren 2019 fikk prosjektet tildelt midler fra Helsedirektoratet som muliggjorde en utvidelse til Ahus, St.Olav og Drammen sykehus. Disse midlene utløper 31.12 2020

Desember 2019 fikk N.K.S tildelt midler fra Stiftelsen Dam om å utvikle tilbudet om flerkulturell dobla til Stavanger, Bergen og Kristiansand.

50 flerkulturelle doulaer som snakker 14 ulike språk har gjennomgått et 40 timers kurs med tema som blant annet svangerskap, fødsel og barseltid, avspenning, pustebevegelser, migrasjonsprosessen, taushetsplikt, etikk, familieplanlegging, livmorhalsscreening og kvinnelig kjønnslemlestelse.