Tjener millioner på å drive asylmottak

Trøbbel på Torshov: Transittmottaket i nærmiljøet får kritikk for manglende sikkerhet
Foto: www.flickr.com/photos/prinsesselea/271450117
Firmaet Link AS, som blant annet drifter Torshov transittmottak, har tatt ut mer enn 35 millioner kroner i utbytte siden 2007. Det har Nettavisen avdekket.
0Shares

Med et søk i Brønnøysundregistrene fant avisen ut at firmaet Link AS, som totalt drifter syv mottak, tok ut 9,5 millioner i utbytte i fjor. Høyt utbytte har vært et mønster de siste fem årene.

Samtidig er det oppdaget dårlige forhold og manglende sikkerhet ved mange asylmottak. De siste månedene har rekordmange asyl- og transittmottak brent i Norge. Ifølge Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) er det i løpet av en 10-årsperiode i snitt registrert 19 branner hvert eneste år, skriver Nettavisen.

Blant dem som får kritikk, er det Link-drevne Torshov transittmottak i Oslo, som de siste årene ikke har hatt nødvendige godkjenninger. Ifølge Brann- og redningsetaten og en brannteknisk rapport Nettavisen har fått tilgang til, har Torshov transittmottak verken slukkesystem eller nok rømningsveier.

Selvfølgelig er det god butikk, ellers hadde de ikke holdt på med det.

Nå truer kommunen med opphør av bruk og varsler om tvangsmulkt.

– Melker systemet

Forholdene og det store utbyttet får stortingsrepresentant Freddy de Ruiter (Ap) til å reagere.

– Jeg synes det er unødvendig at noen tjener penger på folks nød, sier de Ruiter til Nettavisen.

Ap-politikeren mener at saken tydelig viser at vi skyver på grensene her i landet, noe han mener er helt feil.

– Jeg ønsker ikke et USA i miniatyr, hvor velferden vår sakte, men sikkert blir privatisert og hvor det sitter noen i den andre enden og tar ut utbytte. Jeg tror ikke vi er tjent med det som samfunn, sier han til Nettavisen.

Morten Jørgensen, som er styreleder i Link AS, er ikke enig i at drift av asylmottak er god butikk. Han mener derimot at tallene viser at selskapet har drevet forsvarlig de siste årene.

– Generelt er det viktig å se arbeidet i forhold til asylsøkere i et noe lengre tidsperspektiv. Omfanget av arbeidet med asylmottak styres i hovedsak av ankomstene av asylsøkere, og disse svinger mye. Historisk har dette siden slutten av 1980-tallet svingt i perioder på seks år. Det betyr høye topper og dype daler, sier Jørgensen til Nettavisen.

De Ruiter er sterkt uenig i argumentet.

– Jeg smiler hver gang jeg ser slike uttalelser. Selvfølgelig er det god butikk, ellers hadde de ikke holdt på med det. Jeg synes det er fornøyelig å lese at folk som driver asylmottak eller noe innen barnevernet, mener det ikke er god butikk, men likevel melker de systemet for millioner av kroner, sier han.