Samfunnsdebattant: – Muhammed-karikaturer er ikke ytringsfrihet

Samfunnsdebattant Qasim Ali mener Muhammed-karikaturene som er blitt hengt opp flere steder i Oslo, ikke kan forsvares med ytringsfriheten.
– Karikaturstriden tar ikke slutt, mener samfunnsdebattant Qasim Ali i et Facebook-innlegg.
2.1K+Shares

Qasims Facebook-innlegg viser til et flere hundretalls Muhammed-karikaturer som har blitt anonymt hengt opp i ulike steder i Oslo.

Slik omtales “Muhammed-aksjonen” på rights.no.
Foto : Skjermdump/rights.no

Karikatur-aksjonen er blant annet omtalt av Human Rights Service og nettstedet rights.no som en “omfattende aksjon for ytringsfriheten”. En anonym mann fra Oslo skal ha fortalt nettstedet:

– Vi skal henge dem opp i Groruddalen, Oslo sentrum, Romerike med flere steder, fortalte han. Ikke alle 800 på en gang, men over de neste dagene, sier mannen til rights.no.

Ny strid etter lærerdrap

I kjølvannet av drapet på læreren Samuel Paty forrige måned, som viste frem Muhammed-karikaturene som del av undervisningen, har det oppstått en ny karikaturstrid.

Frankrikes president Emmanuel Macron tok etter ugjerningen kraftig til motmæle mot islamistiske grupper i landet, med hjemmel i landets anti-terrorlov. Flere personer knyttet til drapet har blitt arrestert, og moskéer tvangsoppløst.

Samuel Paty fikk en statlig begravelse, og på verdensbasis har hundretusener på sosiale medier delt hashtaggen #jesuisenseignant (jeg er lærer) i sympati med den drepte. Sympatibølgen førte også til at flere medier begynte å publisere Charlie Hebdos versjon av Muhammed-karikaturene på offentlige steder i Frankrike.

Samtidig har dette også ført til sterke reaksjoner og moblisering i flere majoritetsmuslimske land, blant annet en boikottaksjon av franske varer. I tillegg har Tyrkias statsleder Erdogan kommet med svært harde utfall mot Macron, noe som etterhvert har ført til diplomatisk krise mellom de to landene.

Islamofobisk kontekst

Her i Norge har de fleste mediene latt være å aksjonere på samme måte, bortsett fra rights.no.

Samfunnsdebattant Qasim Ali skriver videre på Facebook at karikaturtegningene er islamofobiske.

– Karikaturtegningene må settes i sin rette kontekst. Det handler ikke primært om ytringsfrihet, men at deler av europeisk politisk elite i samarbeid med høyreekstreme har gjort det til sin fanesak å fornærme Islam og muslimer.

Sammenlikner med jødehat

Videre setter Ali karikaturtegningene i kontekst med jødehat.

– Om dette hadde blitt gjort mot våre jødiske medborgere hadde det kommet inn under kategorien antisemittisme/jødehat etc. Så det er helt naturlig for oss å tenke at dette er islamofobisk, og noe som ikke bør være å lov å bedrive.

Han ser dette som en stadig fortsettelse av karikaturstriden fra 2006.

– Karikaturstriden tar ikke slutt. Det var en av grunnen til jeg for 3 år siden sa at våre politikere må engasjere seg og lytte til den norsk muslimske befolkningen og vurdere restriksjoner mot slike karikaturer. For dette skal ikke komme inn under ytringsfrihet.

Oppfordrer til fjerning

Videre skriver han at han har oppfordret venner og følgere av Organisasjon for minoriteter i Norge (MINORG) om å fjerne karikaturene som er blitt hengt opp i Oslo.

– Flere har blitt tatt av i Oslo. Det er ikke store greiene, men i det minste vi kan gjøre.

– Ytringsfrihet viktig for religionsfrihet

Samfunnsdebattant Knut Yrvin tolker dette som en restriksjon av ytringsfriheten.

Samfunnsdebattant Knut Yrvin mener ytringsfriheten tilrettelegger for religionsfriheten, og må også omfatte friheten til å satirisere religion.
Foto : Privat

– Her kan man dette som en gjeninnføring av en slags blasfemiparagraf eller lovbeskyttelse av kultur, slik Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) og 47 land argumenterer i FN-systemet.

En slik argumentasjon selvutslettende og skadelig, fortsetter han.

– Her er det langt mer på spill i dette spørsmålet enn islamsk argumentasjon for å unngå avgudsdyrkelse.

– Kan motsetningsforholdet mellom vestlig tolkning av ytringsfrihet og billedforbudet av Muhammed i islamsk doktrine løses?

– Ytringsfriheten er den juridiske grunnmur for religionsfriheten. Gjennom denne kan man formidle kontroversielle historier i Koranen og andre religiøse skrifter uten å bli sensurert. Uten at ekstremister fra SIAN kan kreve å internere og deportere muslimer, eller andre religiøse minoriteter, i et kristen majoritetsland som Norge.