Foto: flickr.com
- Vil hjelpe landet hun vokste opp i - 12.07.2018
- Smilende og skeiv - 15.04.2016
- Igangsetteren - 22.03.2015
– Ved å bruke slikt tekstmateriale kan enkelte barn gjenkjenne noe som kan brukes i leken og føre at barnet lettere deltar i for eksempel rollelek, sier Jorunn Melberg, førstelektor i drama ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Fortellinger hjemmefra som blir brukt i barnehagen kan ifølge bygge bro over ulikhetene og språkvansker. Tidligere studier viser at barn blir lettere avvist av andre barn i slike situasjoner.
Slik gikk forskeren fram
Meberg fulgte barn og familier i en 3-6-årsavdeling med 18 barn. Sammen med personalet på avdelingen registrerte hun fortellingenes vei fra det tospråklige hjemmet og inn i bruk i barnehagen.
Foreldrene ble spurt om å komme med et eventyr, dikt, sang, fabel eller en historie som hadde fulgt familien og som barna kjente. Bidragene ble for eksempel brukt i en fortellerstund med figurer og dramalek.
Til slutt undersøkte forskeren hvordan dette virket på familien i etterkant.
Gir stolthet og bekreftelse
– Første gang jeg kom til barnehagen etter at moren hadde levert fortellingen, kom datteren stolt mot meg og fortalte at “mor har skrevet eventyr”, forteller forskren om en albansk jente. Moren hennes fortalte forskeren at jenta var veldig glad den dagen hun skulle ha med seg eventyr til barnehagen.
En assistent i barnehagen fortalte også om en kurdisk jente, der moren hadde levert en tradisjonell barnesang “Min lille søte pusekatt”.
Jenta smilte hver gang den voksne nynnet eller sang sangen selv om hun ikke sa noe eller selv tok aktivt del, forteller Melberg som tror det også bekrefter noe hos datteren når moren blir bekreftet i barnehagen på denne måten.
– Når moren oppfattes som betydningsfull, kan det også styrke datterens selvfølelse, sier Melberg.
