Barnetolk vanlig i Norge

 
Ifølge en undersøkelse fra Inkluderings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) sier 21 prosent av Nav-ansatte at de "av og til" eller "ofte" bruker klientens barn som tolk. Hver tredje lege sier de "noen ganger" eller "ofte" lar pasientenes barn tolke for sine foreldre.

Familien Rezaeitazangi ble nødt til å bruke sønnen (15) som tolk, fordi sykehuset sa det ville ta to måneder å skaffe tolk, skriver DT.  

Martin Olsen, spesialrådgiver i Avdeling for medisin og helsefag ved Vestre Viken Helseforetak, forteller at det normalt sett ikke skal ta så lang tid å skaffe kvalifisert tolk.

– Likevel kan det skje at våre brukere kommer til et møte sammen med pårørende, og at disse bistår under møtet, svarer John Dutton, Nav-leder i Drammen, per e-post til DT.

Skeptisk til barn som tolk

Camilla Kayed i Barneombudet er skeptisk til at barn brukes som tolk for sine foreldre. Hun mener det kan gi barna tilgang på uhyggelig informasjon.

– Barn skal ikke brukes som tolk, fordi de ikke er kvalifisert. I verste fall kan de sette både liv og helse i fare. De kan også få tilgang til informasjon som de ikke bør høre, om for eksempel sykdom eller barnevern, sier hun.

Jobber med saken

I 2010 ba Barneombudet Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet om et forbud mot at barn tolker. Departementet har svart med å sette ned et arbeidsutvalg, som ennå ikke har konkludert. Lise Christoffersen (Ap) mener det haster med å få slutt på praksisen.

– Jeg vet ikke status for arbeidsutvalget, men departementet burde kunne sende ut et rundskriv om at barn ikke skal brukes som tolk. Så lenge dette fortsatt skjer, så bør det gjøres noe med det, sier Christoffersen.