Forsvaret vil ansette imamer og humanetikere i felten

Forsvarets soldater kan snart få religiøs veiledning fra andre enn den norsk-lutherske statskirken når de er ute på feltet, som her i Afghanistan.
Foto: PRT Meymaneh
Ettersom det ikke lenger er statskirke i Norge, ønsker Feltprestkorpset å ansette muslimske imamer og andre religiøse ledere.
0Shares

Feltimamer og felthumanister som jobber side om side med feltprestene i Forsvaret. Slik ønsker et internt utvalg i Forsvaret å organisere Feltprestkorpset. Noe som innebærer at dagens ordning, der feltprestene er underlagt Oslos biskop, forsvinner.

– Når statskirken er opphevet, kan ikke lenger vår tilknytning til Den norske kirke forankres i Grunnloven. For å kunne være en tjeneste som kan gi et tilbud til alt forsvarspersonell, anbefaler vi en modell der også andre religioner og livssyn inkluderes, sier oberstløytnant og fagsjef Nils Terje Lunde i Feltprestkorpset til Aftenposten.

Formålet er å kunne tilby tilrettelegging av tros- og livssynsutøvelse uavhengig av tilhørighet. Men det er ikke snakk om et religionsnøytralt forsvar, mener Lunde.

– Religionsutøvelse er ikke religionsnøytral. Retten til å utøve sin religion er det sentrale poenget med å ha et Feltprestkorps. Da må Forsvaret tilrettelegge for slik religionsutøvelse, så dette er egentlig snakk om religiøs likebehandling heller enn religionsnøytralitet.

– Særordninger uaktuelt

FrPs forsvarspolitiske talsmann Jan Arild Ellingsen sier seg “særdeles skeptisk” til forslaget.

– Jeg ønsker meg et mest mulig enhetlig forsvar, og har ikke sansen for å lage særordninger. Det er av samme grunn vi også har vært mot hijab og turban i Forsvaret, så dette stiller jeg meg svært skeptisk til, for å si det mildt, sier Ellingsen.

Så lenge det er prester ansatt i Forsvaret for kristne, er det ikke naturlig at imamer også er der for å ivareta muslimer?

– Ja, det kan man si, men dette handler også om å ivareta våre verdier og tradisjoner. For hver særordning, utvannet vi disse verdiene vi ellers er så stolte av. Folk må gjerne ha sin religion, men man bør forholde seg til reglene og ordningene i det landet man er i, sier Ellingsen til Aftenposten.