Norsk lov om omskjæring av gutter:

Få foreldre kjenner til statlig tilbud om rituell omskjæring

Hensynet til barnets beste og til religionsfriheten veide tungt da den omstridte loven om rituell omskjæring av guttebarn ble vedtatt i 2014. Seks år senere kommer det frem at bare et fåtall kjenner til loven.
Foto:Pixaby
Nesten ingen foreldre kjenner til den norske loven om rituell omskjæring av gutter hvor helseregioner er pålagt å tilby denne tjenesten, fastslår forskere. Resultatet er at så å si alle inngrep blir utført av private aktører.
376Shares

Loven om rituell omskjæring av gutter skal både sikre at omskjæringen blir utført på en forsvarlig måte og at tilbudet om omskjæring er tilgjengelig. Myndighetene pålegger derfor alle helseregioner å tilby potensielle brukere denne tjenesten.

De fleste gjør det privat

Rapporten som har fått tittelen “En godt bevart statshemmelighet? Evaluering av lov om rituell omskjæring av gutter” avdekker imidlertid at det stor variasjon i det offentlige tilbudet mellom de ulike helseregionene. Foreldre i Nord-Norge må reise til Sør-Norge for å få sine sønner omskåret.

– Dagens offentlige tilbud om rituell omskjæring av gutter viser seg å være svært begrenset og til dels lite tilgjengelig for brukere i praksis, sier forsker Ada Engebrigtsen til Utrop.  Ifølge materialet til forskerne blir mellom 600–900 gutter årlig omskåret ved private klinikker og legekontorer i Norge. I det offentlige utføres det årlig rundt 100 omskjæringer. 

Ingen oversikt over private aktører

– Det offentlige helsevesenet ingen oversikt over alle de private aktørene på feltet og deres praksis, forteller Engebrigtsen til oslo.met.

Leger og klinikker som ikke inngår i det offentlige helsevesenet, har full rett til å utføre inngrepet så lenge det foregår innenfor loven. Det understrekes i rapporten at samtlige av de fem private legekontorene som inngikk i undersøkelsen fulgte lovens retningslinjer for inngrepet.

Omstridt lov

Ada Engebrigtsen ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet har ledet evalueringen av hvorvidt den  omstridte loven blir praktisert etter hensikten. Forskerne  har undersøkt hvilke erfaringer foreldre, religiøse ledere og helsepersonell har med praktiseringen loven.

Rapporten er en evaluering av hvordan loven fungerer, ikke av selve praksisen med rituell omskjæring av gutter. Loven er kontroversiell og var gjenstand for mye debatt og motstand blant annet fra helsepersonell og fra allmennheten da den ble vedtatt i 2014. Den trådte i kraft året etter. 

Risikerer feilinformasjon

– Det er svært lite offentlig informasjon om loven og det den tilbyr, sier Ada Engebrigtsen til Utrop. – For helsepersonell innebærer mangelen på informasjon at mange ikke vet om loven og det offentlige tilbudet. De risikerer dermed å feilinformere foreldre som kommer til dem.

Forskerne bak rapporten har intervjuet rundt hundre muslimske, jødiske og kristne foreldre i forskjellige deler av landet om deres erfaringer med rituell omskjæring av sønnene sine.

Må stole på rykter

– Problemene for muslimske og kristne foreldre er at det er vanskelig å finne informasjon om det offentlige tilbudet om rituell omskjæring, sier Ada Engebrigtsen videre til Utrop. –  De  må stole på rykter og erfaringer fra familie og venner som stort sett kjenner til de private tilbudene utenfor det offentlige. Mange velger derfor heller å gjøre det for eksempel i hjemlandet hvor de muligens risikerer dårlig medisinsk behandling. Våre informanter var i hovedsak fornøyd med de private legenes gjennomføring av inngrepet, men ettersom det ikke er noen offentlig oversikt over hvem som gjennomfører inngrepet, er kvaliteten heller ikke kontrollerbar.

Takknemlige for loven

Ada Engebrigtsen sier til oslomet.no at langt de fleste foreldrene i undersøkelsen uttrykker sterk tillit til det norske helsevesenet og ønsker at rituell omskjæring skal gjøres innenfor det offentlige. Likevel var det ingen som visste at det finnes et offentlig tilbud.

– Alle de muslimske foreldrene i undersøkelsen understreker at de ønsker at det gjøres på sykehus i forbindelse med fødselen eller noen uker etter. Den jødiske befolkningen har sin egen omskjæringstradisjon med en rituell ekspert og ansvarshavende lege som utfører ritualet i tråd med lovens påbud. Her foregår ritualet i privat regi, og det offentlige tilbudet er derfor ikke så relevant for disse foreldrene.

Til Utrop sier Engebrigtsen at foreldre som praktiserer rituell omskjæring av gutter oppfatter loven som en anerkjennelse og respekt for deres  religion og kultur og derved av religionsfriheten. 

Dette er en viktig kunnskap også for allmennheten, sier hun. 

 Forskernes anbefalinger:

  • Det må foreligge god og oversiktlig informasjon om loven og detaljer om hvor innbyggere i hver region kan få utført inngrepet.
  • Hver helseregion må sørge for at lokalsykehus og helsestasjon kan gi foreldre den informasjonen de etter loven har krav på, både muntlig og skriftlig.
  • Der tilbudet er aldersbegrenset, bør helseregionene bør inngå avtaler med private aktører som også omskjærer yngre aldersgrupper.
  • Det bør etableres en offentlig registrering av de private aktørene, slik at det kan føres tilsyn med praksis og at foreldre/gutter tilbys et trygt inngrep.

(Kilde: OsloMet)