Strukturell rasisme i norsk idrett: – Et ledelsesproblem

– Mange av oss har hatt en blindsone for rasisme. Det må vi gjøre noe med, sier idrettspresident Berit Kjøll.
Foto: Kjetil Ree
Idrettspresident Berit Kjøll er klar til å ta konkrete grep etter at en rapport avdekket strukturell rasisme i norsk idrett. Sommeren 2020 ble et vendepunkt.
6Shares

Samtidig som idrettstoppene var samlet 5. juni i fjor, så de bildene fra Black Lives Matter-demonstrasjonen utenfor Stortinget. Idrettsstyret vedtok den dagen en resolusjon som slo fast at rasisme er et problem i norsk idrett som skal møtes med nulltoleranse.

I dagene og ukene som fulgte, sto flere idrettsutøvere fra både elite og bredde fram med sine historier.

– Mange av oss har hatt en blindsone for rasisme. Det må vi gjøre noe med. Jeg vil igjen rette en stor takk til dem som har fortalt om rasisme i norsk idrett. Vi er dere en stor takk skyldig, sier idrettspresident Berit Kjøll.

Onsdag offentliggjorde Norges idrettsforbund rapporten «Idrettsglede for alle. Arbeid for mangfold og mot rasisme». Forskerne Elsa Kristiansen og Lasse Sonne slår fast at det er «tendenser til strukturell rasisme eller strukturell diskriminering, samt institusjonalisert diskriminering, i idretten».

«Våknet opp» sommeren 2020

– Jeg ser at vi har et stort arbeid i å ta tak i de ulike problemstillingene som er tatt opp i denne rapporten, sier idrettspresident Kjøll.

Hun innrømmer at idretten har hatt en blindsone for rasisme, og at denne ble tydelig sommeren 2020. Hun og Håvard B. Øvregård, som har ledet forbundets rasismearbeid, gjentok flere ganger onsdag at det først var i 2020 samfunnet våknet.

– Hvorfor var det først i 2020 dere så dette, Kjøll?

– Det tror jeg vi har svart godt på: Nettopp at 5. juni i fjor ble en vekker for hele det norske samfunnet. Siden den gang har idretten og hele samfunnet våknet opp og forstått hvor stort problem dette er. Da vi gjorde det, tok vi umiddelbare grep. Idrettsstyret er skikkelig på når det gjelder dette, sier Kjøll til NTB.

Black Lives Matter-demonstrasjonen hun viser til var inspirert av lignende protester i USA, og senere hele verden. Også i internasjonal idrett var det mange BLM-markeringer i 2020, med Premier League-stjernene som knelte før hver kamp i spissen.

Kommer med tiltak

Idrettsforbundet vil nå gå gjennom rapporten og komme med forslag til konkrete tiltak 15. mars. I rapporten understreker forskerne at det ikke står på viljen ute i Idretts-Norge.

Det at alle forbund har svart på forskernes rasismeundersøkelse, trekkes fram som et tegn på det. Likevel er det lite som er blitt gjort, til tross for at lovverket har vært tydelig.

– Når det gjelder kultur i organisasjonen, er det helt klart at dette er et ledelsesproblem. Vi skal ikke skylde på andre, sier idrettspresidenten.

Kjøll viser til at det er kommet på plass flere varslingssystemer, at det er tatt initiativ til at flere med minoritetsbakgrunn skal få plass i valgkomiteer og det at forbundet sentralt har bestilt denne rapporten.

– Jeg opplever at vi er langt bedre rustet til å møte denne utfordringen i hele vår organisasjon. Nå gjør vi dette, og det tenker jeg er utrolig viktig for oss i idretten og hele samfunnet, sier Kjøll.

Les også: 8 millioner kroner til ny tilskuddsordning mot rasisme og diskriminering

Få med minoritetsbakgrunn deltar

Hun sier at kvotering kan bli et mulig grep som tas for å få flere med minoritetsbakgrunn inn i styre og stell i norsk idrett.

Rapporten viser til at det nedover i idrettssystemet er mangel på ressurser, både hva gjelder penger og kompetanse, til å møte problemet. Svært få kan melde om at de har en deltakelse som speiler andelen med minoritetsbakgrunn i deres lokalsamfunn.

19 av forbundene svarer at det er «nesten ingen» deltakelse blant barn og ungdom, mens hvert tredje sier dette også gjelder voksne. 25 av 55 forbund sier de nesten ikke har noen med minoritetsbakgrunn som er eliteutøvere, trenere eller tillitsvalgte.