Tall som skaper diskusjon

Tall som skapte uenighet: Aps Håkon Hauglie hilste Utrops og NyAnalyses "innvandringsregnskap" velkommen, mens Frps Christian Tybring-Gjedde ikke fant noe troverdighet i denne.
Foto: Claudio Castello
I dag presenterte Utrop og NyAnalyse på VG-auditoriet tallene i sitt "innvandringsregnskap". Christian Tybring Gjedde (Frp) berømmet tiltaksviljen, men var samtidig kritisk.
0Shares

– Troverdigheten i dette er liten. Her må man skille mellom grupper hvis det skal gi et fornuftig resultat, Tallene vi ser her er sauset sammen for å gi et gjennomsnitt, sa Tybring-Gjedde i debatten i VG-auditoriet tidligere i dag.

Et cirka hundretallspersoner møtte opp tidligere i dag på lanseringen og debatten som fulgte mellom Tybring Gjedde og Aps Håkon Haugli.

Utrops ansvarlige redaktør, Majoran Vivekananthan, startet presentasjonrunden med å vise frem rapporten, funnene fra NyAnalyse og statistikken den baserte seg på, blant annet tallene fra SSB (Statistisk Sentralbyrå). Han henviste også til Brochmann-utvalget, som også hadde en liknende undersøkelse, men som kom til en helt annen slutning.

– Om innvandringen lønner seg og om innvandrernes trygdebruk belaster velferdssamfunnet har vært to sentrale spørsmål i innvandrings- og integreringsdebatten. Vi har valgt å undersøke om dette nærmere. Og funnene i denne rapporten knuser myten om at innvandrere kun er en utgiftspost. Tvert imot bruker innvandrere mindre av velferdsgodene enn resten av befolkningen, påpekte Vivekananthan.

For omfattende spørsmålsstilling
Terje Strøm, sjefsøkonom i NyAnalyse (bildet) fremhevet at meningen med oppdraget ikke var å finne et fasitsvar.

– Til det er spørsmålet altfor omfattende. Vi ser etter nye elementer som kan bli utgangspunktet for en videre utredelse, var hans argumentasjon.

 
Foto : Claudio Castello

Gir debatt
Etter Strøms innlegg fikk både Tybring-Gjedde og Haugli overrakt “regnskapet”. Selve debatten ble sterkt preget av den prinsipielle uenigheten mellom politikerkollegene. 

– Å bestride etablerte sannheter er en god intensjon. Problemet her er at tallene snus opp ned og man ender opp med en feil virkelighetsbeskrivelse. Rapporten sauser sammen sveitsiske sivilingeniører med somaliske asylsøkere. Skal man få noe ut av dette så må man skille mellom de ulike gruppene.

– Innvandrere er en utrolig upresis størrelse. Vi snakker om en gruppe mennesker som har på en eller annen måte krysset grensa og slått seg ned i Norge. Ikke deres etterkommere. Hvorfor kan vi ikke heller se fremover enn bakover? Når Tybring-Gjedde snakker om tredje eller fjerdegenerasjon så skjønner man hvor absurd hele begrepet er, argumenterte Haugli.

Utfordret ressursinnvandrerne
Tybring-Gjedde utfordret også de “ivrige og engasjerte med innvandrerbakgrunn” til å få folk i sin nærmeste krets til “gjøre en innsats for Norge”

– Hvor er fetteren, onkelen og tanten din. Er de i jobb? Er de med på å bidra til å skaffe skatteinntekter? Hvis ikke så betyr det ingenting hvordan regnskapet vi i dag snakker om, er regnet ut. For det går i minus likevel, påpekte han.

– Fikk aldri svar på søknaden min
Utfordringen førte imidlertid til en “gjenutfordring” fra flere i salen.

– Vi må jo tenke på hvordan Norge faktisk har brakt mennesker hit, blant annet indirekte gjennom krigføring i land som Afghanistan. Vi må også se på det moralske, sa en av de i salen som ville svare på tiltale.

– Tybring-Gjedde. Jeg har engasjert meg i samfunnet. Faren min satset nesten alt på et enkeltmannsforetak. Jeg har selv sendt nesten hundrevis av søknader til ulike bedrifter og fått aldri så mye som en innkalling til jobbintervju, påpekte en annen.

Tybring-Gjeddes svar var kategorisk.

– Jeg skjønner problemstillingen, men da må man ta i et ekstra tak. Forhøre seg rundt eller reise dit det er størst sjanse for å få napp. Jeg har selv slitt med å få jobber og sendt en haugevis med søknader før jeg ble politiker. Slik er markedsøkonomien, og den gjelder både for etniske nordmenn og de som har innvandrerbakgrunn.