Innvandrerandelen anno 2060:

Går vi mot et nytt Norge?

Er befolkningsutskifting reell eller er det konspirasjonsteori? Utrop har undersøkt dette nærmere. 
Er det likegyldig for oss om landet vårt blir borte? spør Document Forlag. 39 prosent av Norges befolkning mener muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur. Er det noe hold i denne frykten eller er dette å anse som konspirasjonsteori?
1.2K+Shares

Tallet er hentet fra rapporten Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017, utarbeidet av forskere ved Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter.

–Jo fler innvandrere fra islambeltet, jo mer utrygt opplever nordmenn at samfunnet blir, mener Human Rights Service.

Det er ikke bare de såkalte alternative medier som fremsetter slike påstander. Asle Toje, statsviter og ny nesteleder i Nobelkomiteen sier til Utrop at han er «redd vi får en unorsk utvikling av landet.»

HRS kaller den økende innvandrerandelen for befolkningsutskiftning. 

Er befolkningsutskifting reell eller er det konspirasjonsteori? Utrop har undersøkt dette nærmere.

Folkesammensetningen

Statistisk sentralbyrås siste folketelling viste ved inngangen til 2021 at det bor nær 800 000 innvandrere i Norge, noe som tilsvarer cirka 15 prosent av befolkningen. Plusser vi på norskfødte med innvandrerforeldre kommer vi opp i 19 prosent. Nær 200 000 er norskfødte med to innvandrerforeldre.

Om 40 år vil folketallet i Norge ha økt fra dagens 5,4 millioner til 6,1 millioner. Innvandrerne står for mesteparten av befolkningsveksten, ifølge prognoser fra Statistisk Sentralbyrå.

Stabilt fødselstall

Fødselstallet holder seg stabilt og det vil være atskillig flere gamle mennesker i 2060. Likevel vil vi være 700 000 flere innbyggere i Norge om 40 år, melder SSB i sin rapport Nasjonale befolkningsframskrivninger 2020

Flest fra ikke-vestlige land

Tallet på innvandrere øker fra drøye 800 000 i dag til 1,13 millioner i 2060.

De aller fleste kommer fra Afrika, Asia inkludert Tyrkia, Sør– og Sentral-Amerika og Oseanam utenom Australia og New Zealand, samt statsløse – det SSB kaller Landgruppe 3. Totalt vil denne gruppen øke med rundt 270 000, mens deres norskfødte barn vil øke med 190 000.

 Betydelig usikkerhet

– Tallene er beheftet med betydelig usikkerhet. Innvandring er den komponenten som er vanskeligst å framskrive, sier seniorforsker Astri Syse i SSB. – Landgruppe 3 er stort sett politisk styrt, i og med at Norge selv bestemmer hvem som får oppholdstillatelse. Dermed er innvandringen derfra noe vi selv har kontroll over. 

Over dobling av andre generasjon

SSB opererer i rapporten med tre forskjellige prognoser for befolkningsfremveksten mot 2060. Hovedprognosen for 2060 er at Norges befolkning vil bestå av 19 prosent innvandrere i første generasjon, og  7 prosent andre generasjon i 2060.  

Antall innvandrere vil øke fra dagens 800 000 til i overkant av 1,1 millioner i 2060, stadig ifølge SSB.

Antallet norskfødte med to innvandrerforeldre vil øke fra nær 200 000 i dag til rundt 440 000 i 2060, noe som er mer enn en dobling.

Etnisitet

Folketallet vil øke fra dagens 5,4 millioner til 6,1 i 2060. Hvor mange av de 700 000 vil være etnisk norske?

– SSB har ikke informasjon om etnisitet. Vi bruker fødeland i våre statistikker.  I forhold til øvrig befolkning, som er alle i Norge uansett fødeland og som ikke er innvandrere eller norskfødte med to innvandrerforeldre,  vil tallet øke fra dagens ca 4,4 til 4,5 millioner i hovedalternativet, en økning på  rundt 110 000 personer totalt.

– SSB bommer hele tiden

Asle Toje, statsviter og ny nesteleder i Nobelkomiteen, har ingen tro på SSB-tallene: 

– Statistisk Sentralbyrå har gjentatte ganger vist seg å være svært dårlige til å spå om befolkningsfremveksten. De bommer gang på gang og alltid underestimerer de innvandringer, sier han og synes det er «rart»: 

– Man skulle tro man av og til vil treffe eller kanskje av og til bomme med for høye innvandringstall, men alltid er de for lave.  Kanskje de bør skifte målemetoder?

 – Norge vil forandre seg

Toje mener det er soleklart at en økende andel innvandrere vil forandre Norge: 

– Du kan neppe forandre befolkningssammensetningen og samtidig forvente å få det samme landet, sier han. – Klarer integreringstakten å holde tritt med innvandringen

 Frykter større klasseforskjeller

Toje er redd vi får en «unorsk» utvikling av landet. Hans deler ikke HRS´ bekymring for et bredere «islambelte» i Norge, faktisk sier han at han aldri har hørt påstanden om at muslimene vil overta landet fra andre enn de som mener at noen andre mener det. Men han frykter økende innvandring vil føre til større klasseforskjeller: 

– Hvis vi fortsetter med skyhøy innvandring fra den tredje verden, eller med å tømme verdens konfliktområder, vil vi veldig snart få en hvit overklasse. Norge trenger ikke lavskolert arbeidskraft, landet vårt trenger IT-ingeniører og hjerneforskere. Klassesamfunnet er allerede i ferd med å gjøre et stort comeback i Europa. Dette er ikke det samfunnet vi er vant til i Norge, men det kommer hvis vi fortsetter med det innvandringssystemet vi har i dag, sier han.

Konservative muslimer dominerer de andre

Toje tror folk er urolige for de kulturelle konsekvensene av innvandring fra fremmede kulturer:

– I innvandrertette bydeler der det bor mange muslimer, tenderer den strengeste tolkningen av islam som vinner frem. Studier fra Sverige viser at det ofte er de mest konservative kreftene som blir toneangivende i områder hvor minoritetene er i majoritet. Dette går mest ut over muslimer. Vi får kvinneundertrykkelse, sosial kontroll av jentene og et krysspress på guttene til å ta avstand fra samfunnet. Intolerant islam er skadelig for integrasjon. Det er ofte muslimene selv som betaler prisen.

Religiøse grupperinger

Integreringsbarometeret til Institutt for samfunnsforskning viser at 65 prosent av befolkningen i Norge mener forholdet mellom innvandrere og befolkningen kommer til å bli bedre mens 62 prosent mener det kommer til å bli mer konflikt mellom ulike religiøse grupper i Norge i fremtiden.

Er det likegyldig for oss om landet vårt blir borte? spør Document-redaktør og sosiolog Halvor Fosli i sin siste bok Mot nasjonalt sammenbrudd. Norge i masseinnvandringens tid. Fosli hevder at Norge er i ferd med å «bli omgjort til et helt annet sted, og det skjer i et tempo uten historisk sidestykke».

HRS kaller den økende innvandrerandelen for befolkningsutskiftning og uttaler: – Vi trenger åpenhet om befolkningsutskiftningen, og holde opp med brunbeising når mennesker har en legitim frykt for å miste sin kulturelle identitet og land.

– Handler mye om hudfarge

–Skepsisen til minoriteter dreier seg for en stor del om hudfarge, men det kan man ikke si høyt, sier sosialantropolog og forsker Thomas Hylland Eriksen. 

 – Studier av arbeidsinnvandrere viser at hvite ikke blir utsatt for den samme stigmaen som mørkhudede. Når folk fra ytre høyre snakker om etnisk norske, handler det dypest sett om den hvite rase. Ingen tenker for eksempel på Jan Garbarek som innvandrer, selv om faren var polsk. Det er den opplevde graden av annerledeshet som avgjør om du blir betraktet som innvandrer. Svenskene tenkes ikke på som innvandrere, heller ikke en tysker hvis han er god i norsk. Og språk er også viktig. Snakker du godt norsk, blir hudfargen delvis usynlig, noe for eksempel politikere med minoritetsbakgrunn er et eksempel på. 

Frykt i Frankrike

Hylland Eriksen nevner også kultur og religion: – Mange opplever at de må ta en omkamp på saker man for lengst har vunnet – som feminisme, barneoppdragelse og religion, når de møter grupper med mer konservative verdier. Dette er selvfølgelig ikke det samme som rasisme. 

I Frankrike ble det kontrovers etter utgivelsen av Michel Houellebecqs roman «Soumission» (underkastelse) som forutser en muslimsk president i Frankrike i løpet av noen år. 

– De voldsomme reaksjonene vitner om en frykt hos det franske folk for at dette faktisk kan være et realistisk scenario, sier Hylland Eriksen.

Er ikke bekymret

Selv er han ikke bekymret over økt innvandrerandel i Norge:

– Jeg sier ikke at det ikke finnes konfliktmateriale, for det gjør det, men konfliktene er ofte konkrete og lokale. I Oslo har vi en innvandrerandel på over 30 prosent, men de har ikke «tatt over». De fleste av Oslos innvandrere tilhører ingen elite, de er ikke beslutningstakere. Typiske konflikter dreier seg for eksempel om at barna er for lenge ute om kvelden og leker eller at man er uenige om hvorvidt det skal serveres alkohol på julebordet. Ikke alle liker mangfold, og det er en hvit flukt fra mange av de innvandrertette bydelene blant annet på grunn av slike forskjeller.

Konspiratørene

Cathrine Thorleifsson, forsker ved C-rex – Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, beskriver «Den store utskiftningen» som en hvitnasjonalistisk, høyreradikal konspirasjonsteori.

– Dette er et globalt fenomen. Sentralt står forestillingen om hvitt folkemord, at den hvite rasen er truet av masseinnvandring og er i ferd med å bli erstattet av migranter, sier hun til Aftenposten.

Resett mener “befolkningsutskiftningen” er langt fra å være en konspirasjonsteori “når overnasjonale organisasjoner, politikere og næringslivsorganisasjoner i inn- og utland har vært helt åpne om at migrasjon til Europa er løsningen på Europas aldrende befolkning”.

– Nordmenn må bøye seg inn under en annen lov enn den norske og konvensjonene tolkes på en måte som gjør at andre kommer først, skriver Document. – Det skjer en befolkningsutskiftning og den er smertefull. Hvis myndighetene ikke tar grep vil nordmenn bli i mindretall en gang etter midten av århundreskiftet. Penger er ikke det viktigste. Eierskap til landet er.

Konspirasjonsteorier

– Grunnleggende sett er en konspirasjonsteori en teori om en sammensvergelse som forklaring på en eller flere hendelser. I virkeligheten blir ordet som regel benyttet om faktiske konspirasjonsanklager. Anklagene blir gjerne rettet mot personer, grupper eller institusjoner det allerede finnes et fiendebilde rundt, sier Øyvind Strømmen, som de siste årene har kartlagt de kontrajihadistiske og høyreekstreme miljøene på Internett. Går alt etter planen, kommer han til høsten med boken «Giftpillen».

Fiendebilde

–Konspirasjonsteoriene handler ofte om en trussel mot samfunnet  og er som regel preget av en grunnfortelling om kampen mellom det gode og det onde. Konspirasjonsteoriene er gjerne anklager, og anklagene vil være rettet mot mennesker eller grupper som allerede er plassert i et fiendebilde. Konspirasjonsteorier om den store befolkningsutskiftningen blir da preget av et fiendebilde mot muslimer og også av et fiendebilde rundt liberale eliter, rundt sosialdemokrater og så videre. Slik sett kan både rasistiske ideer og mistillit spille en rolle, sier Øyvind Strømmen. 

Konspirasjonsteorier under pandemien

Hvordan og hvorfor oppstår konspirasjonsteoriene?

– Dette er et komplisert spørsmål. For det første: Det er noe grunnleggende menneskelig ved å se etter mønster, og ved å finne de, også når de ikke er der. Dette har også vært til nytte for oss. Tenk på urmennesket på en afrikansk savanne. Gresset røret seg. Det kan selvfølgelig være vinden. Men det kan også være en fare i form av ein giftslange.

Mistillit og avmaktsfølelse

– For det andre er det en del situasjoner som kan fremme konspirasjonsteorier, sier Strømmen. – Mye  forskning tyder på at menneskene er mer sårbare for å tro på dem når de opplever at de ikke har kontroll over sitt eget liv. En verdensomspennende pandemi kan føre til at flere av oss faller for konspirasjonsteorier. 

Mistillit, avmaktsfølelse og fremmedgjøring kan også avle konspirasjonsteorier, mener Strømmen. – Med andre ord er konspirasjonsteorier ofte et symbol på reelle samfunnsproblemer. Når folk ler av konspiratører på Facebook som sier de har gått på “livets harde skole” står de i fare for å overse at nettopp det er helt sant.