– Tiggeforbud kan være i strid med EMK

NI har over lengre tid fulgt den offentlige debatten om tilreisende rom med stor bekymring, forteller Nilsen, som til daglig jobber for NI og som er for tiden tilknyttet Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) til Utrop. Institusjonen har et nasjonalt ansvar for å overvåke menneskerettighetssituasjonen i Norge, og å gi anbefalinger til norske myndigheter. I debatten om regulering eller forbud mot tigging etterlyser Nilsen og NI et sterkere fokus på at også fattige, tilreisende rom har menneskerettigheter mens de oppholder seg i Norge.

Totalforbud problematisk
Ifølge NI kan mindre reguleringer av tigging være akseptabelt i menneskerettslig sammenheng, men et totalforbud – eller noe som i praksis tilsvarer et totalforbud – vil trolig være i strid med retten til ytringsfrihet.

– Nyere rettspraksis fra Den østerrikske grunnlovsdomstolen har fastslått at tigging i sin rene form er å regne som en ytring som nyter vern etter artikkel 10 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), og at et totalforbud mot tigging ikke kan anses som nødvendig i et demokratisk samfunn, understreker Nilsen og legger til:

Den østerrikske grunnlovsdomstolen har fastslått at tigging er å regne som en ytring som nyter vern i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

– Det samme vil kunne bli resultatet dersom Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) mottok en klagesak om tiggeforbud, siden vernet om ytringsfrihet omfatter både norske og utenlandske tiggere.

Omfatter ikke alle
18. mars i år sendte NI inn en kritisk høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementet om deres forslag om å endre politiloven §14. Endringen går ut på at regjeringen ønsker å innføre adgang til å pålegge meldeplikt for pengeinnsamling og til å regulere pengeinnsamling på offentlig sted.

Ifølge NI og Nilsen åpner lovforslaget for lokale begrensninger i tiggervirksomheten, og de uttrykte bekymring for at lovendringen vil kunne åpne for etnisk diskriminering i praksis, som vil stride med Norges menneskerettslige forpliktelser. NI viser i denne sammenheng særlig til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 26, som gir en selvstendig beskyttelse mot diskriminering uten begrensning til noe bestemt saksområde, samt forbyr både direkte og indirekte diskriminering.

– Vår bekymring er særlig begrunnet i at departementet selv angir at formålet med endringene er å dempe omfanget av tiggingen. Dermed lyder det hult å si at denne ordningen skal gjelde all pengeinnsamling. Bekymringene forsterkes fordi lovendringene gir for stort spillerom for lokale vurderinger, særlig tatt i betraktning at politiet selv har gått kraftig ut og krevd et generelt forbud mot tigging, forteller Nilsen og fortsetter:

– Vi er derfor bekymret for at de nye reglene i praksis bare vil bli håndhevet overfor en bestemt gruppe, nemlig tilreisende rom som tigger. En slik praksis vil innebære etnisk diskriminering, uansett hvor nøytralt lovteksten er formulert.

Les også om politikernes tiltak og uenigheter i siste nummer av Utrop (Utrop 24-2013)!