OECD: Innvandrere i Norge lønner seg

Unge menn på gaten i Amsterdam
Foto: Flickr
OECD slår fast at innvandrerne har bidratt positivt til den norske statskassen de siste årene. Kritikerne er ikke enige.
0Shares

Denne uken ble rapporten ”International Migration Outlook 2013” lagt frem. Den sammenligner innvandrernes direkte bidrag til statskassen med størrelsen på direkte uttak i årene 2007-2009, skriver Aftenposten.no.

– Vi har regnet på dette på flere måter, og i alle tilfellene bidrar innvandrerne i Norge positivt til statskassen, sier Thomas Liebig, senioradministrator i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Når forskerne regner på den overordnede virkningen for landenes statsfinanser finner de at innvandrere i snitt i årene 2007-2009 bidro positivt til statskassen tilsvarende 0,42 prosent av bruttonasjonalprodukt. Rapporten konkluderer med at innvandrerhusholdninger i Norge bidrar positivt til statskassen, men at bidragene er noe mindre enn fra etnisk norske husholdninger.

SSB-forsker Erling Holmøy har tidligere sagt at det er velferdsstaten det er noe galt med, ikke innvandringen.
Foto : SSB

Fremgangsmåten som er brukt i OECD-rapporten er en annen enn en tidligere rapport fra SSB. I tillegg ser den kun på innvandrernes direkte bidrag i årene 2007-2009.

Tar for seg en lengre periode
SSB-rapporten tar for seg ulike grupper av innvandrere og beregner kostnader frem til år 2100. Denne rapporten slår fast at vestlige innvandrer lønner seg for den norske staten, mens ikke-vestlige innvandrere er en utgift, skriver aftenposten.no.

En av forfatterne bak SSB-rapporten, Erling Holmøy, seniorforsker i SSB, er ikke overrasket over at OECD sin rapport viser til et positivt tall.

– Deres beregninger likner mer på tidligere beregninger gjort i Norge hvor man ser på effekten i noen av de senere årene. Det ville vært veldig rart og veldig skremmende hvis de årene vi nettopp har lagt bak oss ikke viste positive tall for innvandrerne, sett under ett.

Holmøy forklarer de positive tallene ved å vise til at en rekke folk i sin mest produktive alder har kommet til Norge og fått jobb i et stramt arbeidsmarked.

– Svært mange av dem har gått rett i jobb uten ytterligere utdannelse, jobber fullt, får barn og bruker får helsetjenester og mottar lite trygd, forklarer han og understreker at SSBs beregninger har et betydelig lengre tidsperspektiv.

Kritisk til OECD-rapporten
Hege Storhaug, leder i tenketanken Human Right Service, har engasjert seg aktivt i debatten om kostnader og innvandring. Hun stiller seg kritisk til OECD-rapporten.

– OECD har kun tatt for seg en kort periode på tre åre. SSB har sett på utviklingen over et livsløp. Det er en mye ærligere måte å gjøre det på, mener hun.

Ut ifra SSB-rapporten mener Storhaug at det er klart at ikke-vestlige innvandrer og arbeidsinnvandring fra Øst-Europa er et tapsprosjekt. I en kronikk i Aftenposten har Holmøy og Birger Strøm, forskerne bak SSB-rapporten, uttrykt at de er kritiske til måten SSBs beregninger er blitt brukt til å måle hvor ”lønnsom” den enkelte ikke-vestlige innvandrer er. Det er først og fremst bruken av tallene som bekymrer Holmøy, og viser til Finansavisens regnestykke, som er og de tallene Storhaug legger til grunn.

– Dette er et tall som går over 86 år, og over en så lang periode er det mange tall som blir store. Det er også vanskelig å forstå hva tallet egentlig summerer. Det blir gjerne tolket som utbetalinger mellom det offentlige og den gjennomsnittlige innvandreren, men det er det ikke, forklarer han og legger til:

– Tallet tar hensyn til at en innvandrer får barn og barnebarn, som også skal ha barnehage, skoleplass, helsetjenester, betale skatt, motta eldreomsorg, og så videre. Det er altså ikke bare innvandreren som får penger, men også alle barna som vedkommende gir opphav til.

I deres kronikk i Aftenposten skriver Holmøy og Strøm at ingen bør bli fornærmet over at en norsk gjennomsnittsinnbygger blir kalt for et statsfinansielt ”underskuddsforetagende”, så lenge oljepenger brukes til å betale offentlige utgifter.

– Flere gjennomsnittsinnbyggere, for eksempel ved innvandring, betyr mindre oljepenger per hode og økt skattetrykk. Noen har gitt denne effekten større oppmerksomhet enn det den betydning tilsier, skriver de.