- – Ukrainernes kompetanse må komme til nytte - 15.10.2024
- Jenteprisen gikk til Iman Meskini - 14.10.2024
- Ny Fett-redaktør vil skrive om etniske minoriteter - 14.10.2024
* Norge bør opprette og drifte asylmottak i land i Afrika og Asia.
* Flyktninger som reiser til hjemlandet på ferie kan miste oppholdstillatelsen.
* Ekteskap ikke skal legges til grunn for innvandring til Norge.
* Søskenbarnekteskap skal forbys.
* Innvandrere må jobbe og bo i Norge i ti år før de kan få statsborgerskap.
* Kun norske statsborgere skal være medlemmer av folketrygden.
* Utenlandsk arbeidskraft skal betale inn til en “personlig folketrygdkonto”, og dersom det innbetalte beløpet ikke dekker en eventuell sykmelding eller utførhet, må arbeidsinnvandreren forlate landet.
Forslagene som Fremskrittspartiets “bærekraftutvalg” kommer med. har som formål kraftige kutt i innvandringen til Norge. Utvalget, ledet av nestleder Per Sandberg og Per-Willy Amundsen og hvor Christian Tybring-Gjedde også har vært sentral, har siden april jobbet for å utmeisle partiets nye asyl- og innvandingspolitikk.
Tonen internt i partiet er at innvandringen i sin nåværende form truer blant annet velferdspolitikken.
– Noen av disse forslagene vil være ganske enkle for oss å kvittere ut, andre vil vil trenge litt mer tid på å vurdere, sier Frp-leder Siv Jensen til NRK.
Fremmedgjøring
Forslagene får imidlertid INLO-leder Ana Lopez Taylor til å riste på hodet.
– FrP trenger mer kontakt med virkeligheten, møte innvandrere og flyktninger i deres hverdag, og utvikle mer empati og medmenneskelighet, er norsk-uruguayerens budskap, sier hun til utrop.no.
Hun synes forslaget smaker av fremmedgjøring.
– Vi som kommer utenfra er ikke fra en annen verden, vi er ikke utenomjordiske eller en fiende som skal “ta over” og ødelegge Norge. Vi har ressurser som kan brukes til å bygge dette samfunnet.
– Grunn til bekymring
Tiltakene gjør henne bekymret for fremtiden, siden det ifølge Taylor er stor sjanse for at Frp kommer i regjering.
– Jeg håper også at de som i dag sitter ved makten reflekterer over om hva deres politikk har bringet fram, fordi de har en del ansvar angående folks negative syn på f. eks. asylsøkere. Vi ser hvordan man allerede under dagens regjering lar “innvandringsregulerende hensyn” trumfe igjennom istedenfor barnets beste i asylsaker. Vi har sett hvor vanskelig det er å gå fra praksisplass til praksisplass, fra vikartime til vikartime, uten å få fast stilling.