Forsker: – Vold mot Sian kan gi dem sympati

Organisasjonen Sian har ved flere anldeninger skjendet Koranen og kommet med utsagn som beskrives som islamfiendtlige, som her på Stortinget.
Foto:Claudio Castello
Undersøkelse viser at medlemmene i Sian er mer ressurssterke enn mange tror. Forsker bak undersøkelsen mener voldelige motprotester kan gi motsatt effekt.
217Shares

Nylig gjennomførte Hans Peter Tranøy, master i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og Anders Ravik Jupskås, nestleder i Senter for ekstremismeforskning, en spørreundersøkelse blant organisasjonens medlemmer, hvor 184 svarte på undersøkelsen.

Følgende funn vises i undersøkelsen:

  • 39 prosent stemmer på Frp, mens nesten 32 prosent stemmer på partier enda lenger til høyre
  • Nasjonalisme og innvandringskritikk: 94 prosent nevner dette som én av tre viktige saker. En annen sak som ofte nevnes, er (motstand mot) EU/EØS.
  • Systemkritikk: systemkritiske: En betydelig andel har absolutt ingen tillit til sentrale liberaldemokratiske institusjoner. Det gjelder først og fremst etablerte medier (68 prosent), regjeringen (56 prosent), Stortinget (45 prosent), men også universitetene (23 prosent), rettsvesenet (18 prosent) og politiet (15 prosent).
  • Eldre: Over halvparten av Sian-medlemmene er over 60 år, og over tre fjerdedeler er over 50 år. Og de er rimelig ressurssterke: Halvparten har universitets- og høyskoleutdanning, de tjener mer enn gjennomsnittsbefolkningen.
  • Nettrekruttering: Nesten ingen er blitt dratt med i gruppen av venner og bekjente: Så godt som alle (97 prosent) meldte seg inn på egen hånd.
  • Flest gift: Når det er snakk om sivilstatus er 26 prosent av SIANmedlemmene enslige. Halvparten er gift (48 prosent), 21 prosent har samboer eller kjæreste og fire prosent er enker eller enkemenn.
  • Hvor de holder til: Største gruppen (40 prosent), bor i Viken og Oslo, mens den nest største gruppen (22 prosent) bor i den sørlige delen av landet (Rogaland, Agder og Vestfold og Telemark), deretter vest i landet med 16 prosent (Vestlandet og Møre og Romsdal), sju prosent nord i landet (Troms og Finnmark og Nordland) og seks prosent i Trøndelag.

Lite kartlegging av ytre høyre

Undersøkelsen vil på sikt skape oppsikt. I masteroppgaven fra Tranøy fremhever han at det er det gjort få representative studier av aktivister fra ytre høyre, særlig blant de antiislamske gruppene i Norge.

– Etter å ha utviklet et spørreskjema og fått det godkjent av ledelsen i SIAN, og etter flere runder med Norsk senter for forskningsdata (NSD), gikk spørreskjemaet ut i februar. Spørreskjemaet ble sendt ut av ledelsen i SIAN ved en lenke til medlemsregisteret i SIAN via mail. Én uke senere ble skjemaet sendt ut igjen som en purring til de som ikke hadde svart første gang. Ledelsen la ved en egen tekst ved utsendelsen som understreket anonymiteten ved deltakelse, og som samtidig oppfordret til deltakelse. Dette følgeskrivet var sannsynligvis av stor betydning for tilliten medlemmene tilsynelatende har møtt undersøkelsen med.

Ideologi som motiverer

Sian-medlemmene bruker ikke noe særlig tid på deltakelse, viser svarene.

– Når de først er aktive er det som regel gjennom demonstrasjoner/stands eller ved å dele ut flygeblader. Rundt halvparten er også medlemmer på Facebook, hvor flere av dem er aktive gjennom å lese innlegg, kommentere,og skrive innlegg og dele artikler selv.

Ifølge svarene er ideologisk motivasjon viktigst som årsak, hvor 87 prosent av respondentene vurderer «å påvirke utviklingen i landet mitt».

– Vi ser også at kategorien «få sagt hva jeg mener» er viktig da henholdsvis 45 og 27 prosent vurderte det som svært og ganske viktig. Til forskjell fra å «påvirke utviklingen i landet mitt» innebærer dette mer enn å være et passivt medlem som betaler kontingent og er innom hjemmesiden i ny og ne.

Sympati for budskapet

Jupskås sier til Utrop at Sian har et vekstpotensiale, først og fremst på nett.

Nestleder i Senter for ekstremismeforskning, Anders Ravik Jupskås sier vold mot islamfientdlige grupper som Sian kan gi mer sympati.
Foto : sv.uio.no

For mange er det store kostnader involvert ved å delta på deres markeringer, så der vil det neppe være mange som dukker opp. Men det er mange i Norge som sympatiserer med deler av SIANs budskap. En ny undersøkelse vi har gjort viser at omkring 10 prosent er helt enig i påstanden om at muslimene vil ta over Europa. HL-senterets undersøkelser viser tilsvarende resultater.

Hvordan opplevde dere å lage undersøkelsen blant medlemsmassen?

For oss gikk det veldig greit å lage undersøkelsen. Masterstudent Hans Peter Tranøy stod for kontakten med SIAN-ledelsen, og de var veldig imøtekomne. ​Det er ganske unikt at slike kontroversielle grupper er positivt innstilt til forskere og studenter, noe som kanskje speiler et generell høy grad av tillit i Norge.

Forskere nyter større tillit

Lavere skepsis til forskere enn mediene forklarer han slik:

Svarene viser at så mange som 68 % har ingen tillit til mediene, mens bare 23 % har ingen tillit til universitetene. Dette henger nok delvis sammen med at mange av medlemmene har høyere utdanning selv.

Kan Sian nå lettere frem gjennom medieeksponering?

Undersøkelsen vi har gjort viser at de aller fleste medlemmene har først hørt om SIAN gjennom etablerte, alternative eller sosiale medier.

Vold kan gi sympati

Under flere av Sian-markeringenene har det vært voldsepisoder med motdemonstranter. Jupskås sier det er en fare for at vold mot gruppen kan gi mer sympati fra folk som ikke er like ytterliggående, eller sympatiserer med budskapet.

Foreløpige upubliserte resultater fra forskningen til noen kollegaer viser at vold mot grupper som SIAN gir gruppen økt sympati. De som bekjemper fremmedfiendtlighet gjennom vold kan dermed bidra til å forsterke snarere enn å redusere fenomenet.

En muslimsk menighet i Drammen inviterte gruppen til dialogmøte. NRK inviterte også Sian-lederen til tv-debatt. Kan en slik strategi fungere?

Dialogmøter kan nok aldri være feil. Når det gjelder effektene av å invitere ytterliggående stemmer inn i den store samfunnsdebatten, ved å gi dem taletid på riksdekkende tv, vet vi ikke så veldig mye. To syn står mot hverandre: det virker avslørende og dermed demobiliserende eller det virker legitimerende og dermed mobiliserende. Sannsynligvis er begge mekanismer tilstede samtidig. Og forhåpentlig får vi bedre svar på hvem som er viktigst når en av våre nyansatte forskere skal se nærmere på problemstillingen i årene fremover.