Store inntektsforskjeller blant enslige mindreårige flyktninger

Jobbintegrering og inntektsnivå og varierer blant folk som kommer til Norge som enslige mindreårige, ifølge SSB.
Foto:Derek Mindler
Enslige mindreårige tjener mindre enn befolkningens ellers og andre med innvandringsbakgrunn. Også innad i gruppen er det store forskjeller.
59Shares

Nye tall fra SSB viser at inntektsnivået til de som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger er lavt sammenlignet med det generelle inntektsnivået til hele befolkningen i samme alder.

Tallene viser også at gruppen har et lavere inntektsnivå sammenlignet med andre mindreårige flyktninger bosatt som mindreårige, men sammen med foreldre eller andre foresatte.

– Blant de som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger, 18-29 år, utgjorde median- inntekt etter skatt per forbruksenhet 60 prosent av inntektsnivået i den jevnaldrende befolkningen i 2019. Til sammenligning utgjorde inntektsnivået blant andre mindreårige flyktninger, nå i alderen 18-29 år, 68 prosent av inntektsnivået i hele befolkningen i samme alder.

Forskjeller etter botid

SSB-tallene viser at opptil 10.000 har kommet hit til landet som mindreårige uten medfølgende foreldre. Som voksne har disse flyktningene ofte lavere sysselsetting og inntekt sammenlignet med andre jevnaldrende, men det er store forskjeller etter landbakgrunn og botid.

– Lengst botid har de med bakgrunn fra Sri Lanka og Irak, hvor de aller fleste kom før 2011, med rundt 15 år i gjennomsnitt. Blant de som kom som enslige mindreårige flyktninger fra Etiopia og Somalia ligger gjennomsnittlig botid på drøyt 12 år. Størstedelen av afghanske enslige mindreårige flyktninger har kommet i årene 2009-2017, og har en gjennomsnittlig botid på rundt 7 år. Syriske mindreårige har hovedsakelig kommet fra 2014 og senere, og har den laveste gjennomsnittlige botiden med drøyt tre år.

Flere av de som kom som enslige mindreårige har blitt voksne her i landet.

– Om lag 7 000 personer, eller åtte av ti av dem som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger, er nå i alderen 18-29 år. Av disse er totalt sett såpass høy andel som 83 prosent aktive, inkludert 62 prosent sysselsatte (eller i kombinasjon arbeid/utdanning), 17 prosent bare i utdanning og 4 prosent i introduksjonsordningen. Sammenlignet med befolkningen i tilsvarende aldersgruppe er andelen sysselsatte 7 prosentpoeng lavere blant de enslige mindreårige flyktningene, mens den er 6 prosentpoeng høyere enn for andre mindreårige flyktninger i samme alder.

Jobbintegrering som fungerer

Hanne Kavli, forskningssjef i Fafo, er ikke overrasket over tallene.

Forskningssjef i Fafo, Hanne Kavli, sier botid har innvirkning på jobbintegrering.
Foto : fafo.no

– Her ser vi at deltakelsen i arbeidslivet øker med botid i Norge. Det tar tid å lære språket, etablere et nettverk, finne seg til rette og skaffe seg den kompetansen man trenger for få en jobb.

– Hvordan påvirker botid sammenliknet med kompetansenivået man oppnår i Norge?

– Det er liten tvil om at ting ofte blir bedre for enslige mindreårige asylsøkere som gruppe ettersom årene går, man lærer språk og finner lettere fram i samfunnet. Dette ser vi både i utdannings- og isysselsettingsstatistikken. Samtidig viser jo tallene fra Statistisk sentralbyrå at enslige mindreårige har en høyere risiko for å være økonomisk utsatt enn jevnaldrende, også etter relativt mange år i Norge. Kanskje er det mer å hente ved å ta en nærmere kikk på hvordan utdanningssystemet fungerer for denne gruppen.

Se på utdanningsmuligheter

Kavli viser til at man kan se bak tallene hvordan jobbintegreringen fungerer for enkelte grupper blant enslige mindreårige.

– Når du kommer til Norge som enslig mindreårig, er skolen en viktig lærings- og integreringsarena. Da er det vesentlig at denne arenaen fungerer. Kommer du alene til Norge sent i utdanningsløpet, har du et annet behov for oppfølging enn om du kommer med familien din eller hvis du er født i Norge. Jeg mener derfor det er en viktig oppgave for utdanningsmyndighetene å få et bedre grep om hvordan utdanningssystemet virker som integreringsarena. Dette er et generelt poeng, men som settes på spissen for enslige mindreårige. Har vi gode nok løsninger for de ungdommene som kommer alene?

Kartlegging er svært viktig i denne sammenhengen, ifølge henne.

– Her er det svært viktig å kartlegge hvilken kompetanse de ulike gruppene har tilegnet seg gjennom utdanningssystemet og sørge for at flest mulig får et godt og individuelt tilpasset opplæringstilbud. Det handler altså ikke bare om folk kommer i jobb eller ikke, men også om hva slags tilknytning til arbeidsmarkedet de har og, hva slags posisjon de får i arbeidslivet på sikt.