Flere “usynlige” norske barn i asylmottak

Barn som har fått norsk statsborgarskap gjennom norsk far, der mor ikke har oppholdstillatelse i landet, ender ofte opp i asylmottak sammen med mor. (Illustrasjonsfoto)
I følge offisiell statistikk bor det tolv norske barn på asylmottak i Norge, men statistikken lyver. Riktig tall er 21. UDI innrømmer underrapportering, melder journalistkollektivet Norpublica.

Barn som har fått norsk statsborgarskap gjennom norsk far, der mor ikke har oppholdstillatelse i landet, ender ofte opp i asylmottak sammen med mor. Flere av kvinnene vegrer seg fra å flytte ut av mottaket og sammen med faren fordi de er redde for at saken deres vil bli avsluttet uten mulighet til å rette opp status til lovlig opphold. De frykter også at de vil miste foreldreretten til barna. 

De “usynlige” barna

Frem til 2018 var ikke norske barn på asylmottak synlige i noen offisielle statistikker. Dette endret seg da mediene skrev om denne usynlige gruppen. Nå har Norpublica funnet feil i statistikken fra UDI. I følge offisiell statistikk bor det 12 norske barn på asylmottak rundt om i Norge.  UDI innrømmer at de har feil tall. Det korrekte talet er 21 norske barn.

Stortingspolitiker Karin Andersen (SV)  sier til Norpublica at underrapporteringen er alvorlig for det politiske arbeidet.

Karin Andersen: – Svært bekymret

– Jeg blir svært bekymret når tallene i offisielle statistikker ikke er korrekte eller oppdaterte. Jeg henter ofte tall fra ulike statistikker i mitt politiske arbeid, og forventer at de er til å stole på.

Andersen mener at det med dagens IKT-system er en enkel sak å registrere folk som flytter inn og ut av mottak.

– Dersom noen flytter uten å melde fra, kan jeg forstå at det kan ta litt tid, men ikke ellers, sier hun.

Andersen tror mange vil bli overrasket over å høre at det fremdeles bor norske barn på asylmottak.  Det skapte sterke reaksjoner da det ble kjent for noen år siden, og hun trodde saken var løst. 

–I mange flere saker må det kunne brukes alternative reaksjonsformer og ikke utvisning. Innvandringsregulerende hensyn veier for tungt nå, og hensynet til barn og familie betyr altfor lite, sier hun. 

Jusprofessor: –Må kunne stole på statistikken

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener det bør være en selvfølge at man skal kunne stole på offisielle statistikker.

– Hvor raskt en kan forvente at slike feil skal retter opp, kan diskuteres. Dersom det er informasjon som er aktuell og danner grunnlag for politisk diskusjon, noe jeg vil tro gjelder denne saken, bør tallene korrigeres så raskt det lar seg gjøre, sier han til Norpublica.  

NOAS: – UDI vil korrigere

Generalsekretær Pål Nesse i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), er imidlertid mer avslappet til det hele:

– Jeg har generelt god erfaring med statistikkavdelingen i UDI og regner med at de vil korrigere tallet i løpet av kort tid, sier han.

NOAS har ansatte som hjelper i saker med “familier med ulik oppholdsstatus i asylmottak”.

UDI hevder at underrapporteringen ikke har noen praktiske konsekvenser for de norske barna i mottak. De skylder ifølge Norpublica på feil i systemene deres.  I en e-post til journalistkollektivet skriver de:

UDI: – Ingen praktiske konsekvenser

“I Utlendingsdirektoratet trekker vi statistikk rett fra utlendingsdatabasen, og tallene gjenspeiler de registreringene som finnes i databasen. Etter overgangen til nytt datasystem (MOT) i fjor, har vi imidlertid hatt utfordringer knyttet til å få riktige tall på kapasitet og belegg i mottak. Det har vært svært tidkrevende å tilrettelegge dataene. Mye er nå på plass, men vi er ikke helt i mål.

Videre har vi en liten feil som gjør at vi for noen av de norske barna i mottak vil, ved enkelte kompliserte uttrekk, få opp feil statsborgerskap;  vi får isteden opp mors statsborgerskap, som barnet tidligere var registrert med. For denne henvendelsen måtte vi korrigere uttrekket ved å sjekke hver enkelt sak i databasen. Feilen er meldt, men tidsperspektivet for rettingen er usikkert, da det er andre oppgaver som må prioriteres høyre. Dette har selvsagt ingen praktiske konsekvenser for oppfølging av barn i mottak”, skriver UDI til Norpublica.