Ny forskning: Segregering forsterkes av pandemien

Segregerte byområder må tas på alvor, mener forskere bak ny utvalgsrapport.
Mens velstanden øker i norske bygder og byer, finnes en håndfull nabolag i byene hvor fattigdommen øker og boforholdene svekkes. Forskere har sett på saken og foreslår tiltak.
240Shares

Når flere barn vokser opp i fattigdom og familiene deres bor mer geografisk konsentrert enn før, får disse barna et dårligere utgangspunkt for å lykkes i livet enn jevnaldrende.

Konklusjonen fremgår av By- og levekårsutvalget, som nylig overleverte rapporten Levekår i byer – Gode lokalsamfunn til regjeringen.

Utvalget gir tydelige råd om å ta det økende gapet i levekår mellom fattige byområder og resten av landet på alvor.

Utvalget ble nedsatt høsten 2018 og fikk i oppdrag å framskaffe kunnskap om og tiltak som kunne «bevare åpne og inkluderende byer i et langsiktig perspektiv samt fremme trygge og gode boforhold, gode oppvekst- og levekår og gode forutsetninger for integrering og positiv sosial utvikling».

Advarer mot utvikling

Flere urovekkende utviklingsmomenter vises til i rapporten:

En urovekkende fattigdomsutvikling i et knippe områder

Økende segregering og opphoping av levekårsutfordringer som har eskalert i enkelte byområder

Nabolag med høy leieandel og trangboddhet, og et tjenestetilbud som ikke er tilpasset behovene (skole, barnehage, etc.)

Svak infrastruktur for formelle nettverk, deltagelse og sivile samfunnsaktiviteter svekker tilliten og sammenbindingskraften

Manglende samhandling på tvers av profesjons- og etatsgrenser

Levekårsproblemer ekskluderer

Kristin Aarland, forsker II ved OsloMet,  som også er bidragsyter til rapporten, svarer på hvilke integreringsutfordringer ansees som de fremste i rapporten.

Kristin Aarland, forsker II ved OsloMet, hevder integreringsutfordringer kan knyttes til levekårsproblemer.
Foto : OsloMet

 

Utfordringene er knyttet til at det finnes en håndfull områder som har ganske store og omfattende levekårsproblemer, f.eks. høy andel voksne som verken er i arbeid eller under utdanning, høy andel med lav utdanning, høy andel barn i lavinntektsfamilier, høy andel barn som bor trangt, og at området samtidig mangler gode fritidstilbud til barn og unge. Områdene har i tillegg en høy andel befolkning med minoritetsbakgrunn. I tillegg kan det være miljøbelastninger som støy, forurensning, osv.

Integreringsutfordringen ligger i at personene som bor i disse byområdene blir avskåret fra viktige arenaer som utdanning og arbeid, sier hun videre.

Det kan dreie seg til dels om fysisk avskjæring og til dels sosial/kulturell avskjæring ved at man ikke lenger har så mange fellesarenaer der mennesker med ulik bakgrunn naturlig treffes, som nabolag, skole, idrett og andre fritidsaktiviteter, militæret (historisk sett) og arbeidsplass. Vi ser faren ved at barn som vokser opp i slike nabolag, der kanskje foreldrene selv ikke er så ressurssterke og lokalmiljøet kanskje heller ikke er så ressurssterkt, ikke får realisert potensialet sitt (som det så fint heter) fordi de vokser opp der de vokser opp. Dette kan skape mistillit, tilbaketrekning, frustrasjon og sinne blant dem som selv føler at det ikke er plass til dem i det kollektive «vi»et, og da slår det felles samfunnsprosjektet vårt sprekker.

Få mer blandede nabolag

Hvordan skal man motvirke segregering i byområder? Hva foreslår rapporten?

Dette er selvfølgelig et stort, omfattende og veldig komplekst spørsmål som ikke har et enkelt svar (og heller ikke ett svar). I rapporten kommer vi med flere konkrete tiltak til å få til mer naturlig blandede nabolag, som vi mener er en viktig premiss for å motvirke segregering.

Fra NOU-rapporten heter det:

Å motvirke segregasjon kan ikke kun gjøres ved å rette innsatsen mot de utsatte områdene, det er strukturene og driverne som skaper og opprettholder segregasjonsprosessene som må endres. Det er et mål å sørge for en mest mulig blandet befolkningssammensetning i alle byområder og en jevnere geografisk fordeling av goder og byrder slik at alle områder fremstår som attraktive å bo, jobbe og oppholde seg i. Ved nybygging er det sentralt at disse har tilstrekkelig kvalitet til å ikke ende opp som fremtidens utsatte områder.

Tiltak for unge

Hun viser også til at de hadde generelt stort fokus på barn og unges levekår i arbeidet med NOUen.

NOUen setter fokus på «oppvekstperspektiv», som innebærer tett oppfølging av
barn og unge inn mot voksenlivet for å sikre dem like muligheter til å leve gode liv:

Oppvekstperspektivet underbygges av fire underliggende prinsipper. Det første er rettferdighetsprinsippet. Dette innebærer at tilbud i lokalsamfunnet skal bidra til å kompensere for levekårsproblemer: Hvor du vokser opp, skal ikke redusere livssjansene dine. Det andre, effektivitetsprinsippet peker på at det ligger en stor samfunnsøkonomisk gevinst i å la alle barn og unge få utnytte potensialet sitt og kvalifiseres til yrkesaktiv deltagelse gjennom gode og håndterbare utdanningsløp. Å ikke utnytte denne humankapitalen er å sløse med vår viktigste ressurs.

Segregering forsterkes av pandemi

Forskeren sier at korona-pandemien ikke er et stort tema i utredningen selv om det naturlig nok preget deler av arbeidet med rapporten.

Hvordan har pandemien påvirket utviklingen med fortsatt segregerte byrom?

Som i alle andre kriser har pandemien påvirket dem mest, som fra før av har minst. Trangboddhet gjør det vanskelig med hjemmeskole og hjemmeliv generelt; aktiviteter for barn og unge har vært stengt ned; ulik smitteeksponering i ulike yrker gjør at noen rammes hardere enn andre; de mest utsatte eller marginale på arbeidsmarkedet har kanskje i størst grad vært permittert og/eller står i størst grad i fare for å bli utstøtt fra arbeidslivet; personer med lave inntekter har naturlig nok minst å flyte på i perioder der inntekten svikter. I tillegg vil det for personer med svake norskkunnskaper være utfordrende å følge opp barna i perioder med hjemmeskole.

Og hvordan vil det påvirke videre?

Det er litt vanskelig å si, men i den grad det fører til at grupper som allerede sliter, blir enda mer marginaliserte mht spesielt arbeid og utdanning, er det klart at det også kan føre til enda mer segregering på sikt.

Koordinert innsats viktig

Hvordan bør myndighetene håndtere og motvirke utviklingen i etterkant?

Det er et veldig stort spørsmål som sikkert blir gjenstand for en ny NOU. Dette lå naturligvis utenfor vårt mandat, men på generelt grunnlag mener jeg at vi kommer med mange gode forslag som kanskje blir enda viktigere etter denne krisen. For å løse opp i innviklede samfunnsproblemer er det imidlertid avgjørende med koordinert og målrettet innsats over tid, og ofte må det løftes på mange ulike områder samtidig. Jeg tror ikke det er nødvendig med så mye nytt etter en slik krise – det finnes mye kunnskap om hva som faktisk virker.

Har dere i etterkant av rapporten kontaktet nøkkelpersoner i innvandrermiljøene?

Nei, det har vi ikke. Jeg ser imidlertid at det er flere organisasjoner som jobber opp mot og i ulik grad «representerer» personer med minoritetsbakgrunn (Røde Kors, NOAS m.fl.) som har levert høringssvar på rapporten. Vi hadde også en stor referansegruppe med flere personer med minoritetsbakgrunn. Noen representerte en minoritetsorganisasjon, andre representerte andre typer organisasjoner, men hadde minoritetsbakgrunn. Det samme gjaldt forresten for utvalget også der tre av medlemmene hadde minoritetsbakgrunn og representerte i henholdsvise fagmiljø (kriminologi), Alnaskolen i Groruddalssatsningen og Drammen kommune (bl.a. områdesatsing).

Ulike segregeringsformer

Forskeren ser det som svært viktig å bekjempe sosioøkonomisk segregering, og kanskje særlig når den overlapper med etnisk segregering.

Etnisk segregering i seg selv har vi ikke problematisert noe særlig i arbeidet med NOUen. Dette er imidlertid en stor, men samtidig en litt annen, diskusjon: hva er det vi mener med segregering/integrering? Hvis personer med minoritetsbakgrunn er i jobb, betaler skatt, er lovlydige og ellers er gode borgere, er det da et «problem» hvis de er konservativt religiøse, følger mer med på utenlandske enn norske medier og stort sett omgås andre fra sin egen etniske gruppe? Disse to integreringsdimensjonene, henholdsvis sosioøkonomisk og kulturell eller verdimessig integrering, følger ikke nødvendigvis av hverandre. I utvalgsarbeidet konsentrerte vi oss om sosioøkonomisk segregasjon og lot denne diskusjonen ligge. Det er imidlertid en viktig diskusjon, jfr. Brochmann 2-utvalget “Integrasjon og tillit”.