Foto: Natasza Bogacz
- Oslo Mela klare med årets første artister - 26.04.2024
- Kommunikasjonssvikt på sykehus med fatale følger - 26.04.2024
- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
Formålet med loven er å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk, ifølge lovvedtaket.
Loven skal også bidra til å sikre at tolker holder en faglig forsvarlig standard, og forbyr bruk av barn som tolk.
Loven gjelder tolking til og fra norsk, og for offentlige organer som bestiller og bruker tolk i Norge.
Fokus på kvalifisert tolking
Krav om å bruke kvalifisert tolk er også sentralt:
– Når et offentlig organ har plikt til å bruke tolk etter § 6 første ledd andre punktum, skal det brukes kvalifisert tolk. Det samme gjelder når plikten til å bruke tolk er regulert i annen lov, dersom bruk av tolk er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjenest, sier vedtaket.
Kvalifiserte tolk er ifølge vedtalket tolk som oppfyller kravene til å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister. Fram til 31. desember 2026 er det dispensasjon fra kravet om å bruke kvalifisert tolk.
Jan Tore Sanner, som daværende kunnskaps- og integreringsminister, sendte høringsforslag til Stortinget for to år siden.
– Dette er en lov som skal sikre at folk som har behov for tolk får kvalifisert tolk. Det stilles også krav om taushetsplikt, om habilitet og om politiattest der det er nødvendig, sa han til NRK 01.03.19.
